02.01.2016

TANKER RUNDT SVANGERSKAPET

19:05

Er det noe som følger med et svangerskap, så er det alle spørsmålene rundt det. Det renner inn spørsmål om absolutt alt både innen og rundt det å være gravid, og spesielt fødsel. Gruer du deg til fødselen? Er det ikke slitsomt? Er du ikke lei? Er det kjedelig å være edru på fest? Har det vært vanskelig å få alt i orden? Ja, listen er lang! Nå som svangerskapet snart takker for seg og det kun er den store finalen av en fødsel som gjenstår så kan jeg jo oppsummere litt om hvordan denne reisen har vært, for de som kanskje sitter med spørsmål eller for de som selv har tenkt på å bli gravide i ung alder, og ikke minst for meg selv slik at jeg kan lese på dette om noen år♥

Jeg kan jo med en gang bare si at jeg er så heldig å gå under de som har/har hatt et mer eller mindre problemfritt svangerskap! I løpet av disse ni månedene har livet mitt stort sett vært akkurat som før. Jeg har verken vært kvalm, syk, deprimert eller "handikappet" på noe som helst vis bortsett fra en bekkenløsning og ryggsmerter som i høst hindret meg i å jobbe fult som servitør, og å danse på skolen. Jeg ble sykemeldt fra jobb og skole for snart tre måneder siden, og plagene er betydelig mye mildere etter å ha fått slappe av og ta ting i mitt tempo, så det er ikke noe jeg vil se på som en plage jeg forbanner meg over! Det er nok mange som har verre smerter av en ulykke eller en skade, enn meg som bare er gravid! Ikke bare er formen på topp, men hver gang jeg har vært på ultralyd eller sjekk på sykehus/jordmor/lege, er det bare positive tilbakemeldinger og gode beskjeder. Alt har alltid stått perfekt til med både med meg og jenta vår!

Selv om jeg har sklidd igjennom ni måneder med et fantastisk svangerskap, har det selvsagt vært mange bekymringer involvert. Fra starten av var jeg forberedt på det verste etter å ha hørt hvor ille et svangerskap kan være. Man kan jo ikke unngå å høre om de som blir kjempe dårlige, sengeliggende i store deler av svangerskapet og ikke klarer å fungere optimalt på grunn av sine store plager og smerter både her og der. Man hører om hvor tungt det er, og om alle plagene man forbanner seg over, og de som bare gleder seg til å være ferdig. Med disse forventningene jeg hadde i starten, så må jeg få si at jeg er veldig glad for å ikke ha opplevd noe av dette, men heller det stikk motsatte! Jeg merker såvidt til at jeg er gravid, og selv nå etter et fullgått svangerskap, så hender det av og til at jeg skvetter litt av sparkene i magen som minner meg på hva som skal skje fremover. Samtidig kjennes det ut som dette er noe som skal vare for alltid. Tanken på at dette kapittelet snart er over, er nesten litt trist! Jeg elsker å kjenne liv i magen og gruer meg faktisk litt å få igjen en tom og flat mage. Følelsen av å bære et barn er helt ubeskrivelig, og er utvilsomt det koseligste jeg har opplevd så langt i livet! 

Når jeg skriver dette, føler jeg meg nesten litt "kjip" mot de som har et mindre heldig svangerskap, og de som bare har villet bli ferdige. Men det føles veldig feil å skulle legge skjul på at man nyter å gå gravid! Likevel tror det var og er lurt å være forberedt på at det selvsagt kan bli noen slitsomme og tunge måneder, men vite at det også KAN gå kjempefint, for alle svangerskap er jo helt forskjellige. Nå mot slutten kommer det mange spørsmål om jeg er lei, om det er tungt og slitsomt, og om jeg gleder meg til å være ferdig. Det jeg svarer er ofte "nei, jeg kunne gjerne gått gravid noen måneder til!" Og da blir jeg som oftest møtt med et sjokkert ansiktsutrykk etterfulgt av historier om de som hadde det så tungt og fælt i slutten, og da spesielt av de som allerede har barn fra før og snakker av egne erfaringer. Da kjennes det litt ubehagelig ut å brette ut om mitt problemfrie svangerskap i frykt for å "gni det inn", men samtidig blir jeg bare enda mer takknemlig når jeg hører hvor ille det kunne ha vært! Jeg håper bare at fødselen blir en flott avslutning på denne fasen, og at jeg ikke må betale med en fryktelig fødsel etter å ha sklidd igjennom all forarbeidet haha! 

Selv om denne fine tiden har gitt meg mange fine reaksjoner, fine samtaler og fine opplevelser, så har det også dukket opp noen negative og komiske reaksjoner rundt det ene og det andre. Er det noe som har spesielt har skapt reaksjoner og rare settinger, så er det størrelsen på magen og kroppen min generelt. Det er rart hvordan andre engasjerer seg i størrelsen på den gravide, men slik er det altså. For ikke å glemme hysteriet rundt Fotballfrue og hennes mage både under og etter svangerskapet! Jeg har jo ikke akkurat den største gravidmagen, og det var ikke før langt ute i uke 20 at den i det hele tatt ble synlig. Dette er jo naturligvis fordi jeg er ganske liten både i vekt og kropp, og alltid har vært det naturlig! Likevel har jeg fått flere rare kommentarer av totalt fremmede på butikken og noen kjente om hvor liten jeg er. Jeg ser ikke på dette som noe negativt, fordi jeg vet at bebis vokser akkurat som hun skal, og med mine 13 kilo ekstra er jeg stor til meg å være! Men enkelte har virkelig sjokkert meg med direkte ufine kommentarer, og her er flertallet fremmede. Dette har jo fått meg til å tenke litt, for hva er egentlig OK? Hva er greit? Det ville jo vært en snakkis om jeg la på meg 30 kilo og fikk en baby langt over gjennomsnittet også...
 
En annen ting jeg har opplevd som er litt rart er spørsmål rundt alkohol og fest. Jeg har de siste to årene ikke hatt særlig interesse av å drikke alkohol for å bli full, rett og slett fordi jeg ikke liker følelsen av å være ruset og ikke ha kontroll. Etter jeg gikk ut offentlig om svangerskapet har jeg fått sååå mange spørsmål om det er kjedelig å være edru blant andre som drikker alkohol. Svaret er ganske enkelt nei! Jeg er forsåvidt en ganske usosial sjel som holder meg mye hjemme alene, og jeg kan telle på én hånd der jeg i løpet av svangerskapet har deltatt på julebord, arrangement eller andre omstendigheter der de rundt meg har drukket alkohol mens jeg selvsagt har holdt meg til brus, og det har gått helt fint! Jeg trenger nemlig ikke alkohol for å kose meg, uansett om jeg er gravid eller ikke! For bare noen helger siden ble jeg med kjæresten til en kompis der det var en del folk o alkohol, og i ettertid fikk vi begge høre at jeg ikke burde være med, at det var feil av kjæresten å ta meg med, og at jeg burde holdt meg hjemme. Men hvorfor? Har ikke jeg like stor rett som alle andre å være sosial og i andres selskap selv om jeg har et barn i magen? Det er viktig å lære seg og huske at å være gravid ikke betyr å være syk. Ikke minst burde det være oppklart at jeg kan faktisk ta vare på meg selv, og bestemmer selv hva jeg vil og hvor grensene mine går!

Disse ni månedene har utvilsomt vært de fineste månedene i mitt liv, og jeg har vokst så masse! I løpet av svangerskapet har jeg virkelig lært mye om både meg selv og det å bli voksen, og det merkes i hjemmet, i hodet og ikke minst i forholdet til meg og kjære! Å gå fra å tvile på om vi kom til å få til å være foreldre, til å føle at dette var meningen med livet, og kjenne på instinktene og føle seg voksen og viktig er bare helt fantastisk, og enda bedre er det å vite at dette bare er starten på noe enda større og bedre! Det er som sagt litt trist å skulle si seg ferdig med magen og kosen rundt det å bære barnet inne hos seg, men i gjengjeld får jeg jo endelig møte vårt eget lille mirakel, og ikke minst så gleder meg så fryktelig til neste kapittel som en liten familie på tre! Takk for ni fantastiske måneder♥

KATEGORI: Tanker - 3 kommentarer

3 kommentarer

Mittfamilieliv 02.01.2016 19:12
Heldig du :) For min del har disse (snart) 9 måndene vært helt grusomme. Har vært dårlig fra uke 4 - og i uke 7 fikk vi vite att lillegutt muligens ikke kom til å klare seg, noe som naturlignok førte til en hau av beskymringer. Jeg har vært sengeliggende og i dårlig form så lenge nå att jeg ikke husker hvordan det er å kunne reise seg opp uten å hyle i smerte, haha. Heldigvis ikke lenge igjen nå!

Men for all del; Har mann ett fint svangerskap skal man få lov til å si dette. Jeg unner ingen å ha ett så tøft svangerskap som det jeg har hatt :)
Lilly Christina 02.01.2016 20:15
Mittfamilieliv: Åå så synd å høre, og godt det hele snart er over! Håper alt er bra med den lille gutten deres, og at bekymringene og smertene snart forsvinner! Hold ut den siste tiden og masse lykke til, stor klem :)
Line 02.01.2016 20:53
Jeg skulle gjerne gått gravid hele tiden! Elsket det❤️

Skriv en ny kommentar

Lilly Christina

    Kontakt

    lillychristina-@hotmail.com

Siste innlegg

INSTAGRAM

 

SUBSCRIBE

 
 
hits