29.01.2016

DA ISABELLA BLE FØDT

11:11

Jeg husker at jeg, flere ganger i løpet av svangerskapet, søkte opp og leste haugevis av fødselshistorier for å kanskje kunne forberede meg til mitt store øyeblikk. Nå som det hele er over er det helt rart at det er jeg som skal skrive en fødselshistorie... Det er rart at jeg har vært igjennom noe slikt? De ni månedene jeg forberedte meg var det helt surrealistisk at jeg skulle gjennom en fødsel, og nå som jeg har fullført alt er det like surrealistisk at jeg har gjennomført det, til og med at jeg har vært gravid er nå en fjern tanke! Dette med svangerskap er en helt rar greie som jeg ikke helt klarer å sette ord på. Tiden man går gravid kjennes ut som en evighet, man klarer ikke se for seg tiden etterpå, og nå når jeg sitter med babyen vår i armene så er det som om jeg aldri har gjort noe annet.


SLIK KOM DU TIL VERDEN, LILLE VENN

Allerede på termindato begynte jeg å få kraftige kynnere som virkelig slet i mageskinnet og gjorde at jeg ble helt stiv da det foregikk. Disse kynnerne var smertefrie, men likevel var de såpass kraftige at jeg måtte ta en pause fra det jeg holdt på med da det satte i gang. Natt til 4. januar lå jeg våken til fem på morgenen med kynnere som varte i litt over ett minutt, og de kom med 8 minutters mellomrom. Jeg skrev ned alle kynnerne som kom fra klokken tre til fem, og så at jeg hadde ca. åtte til ni kynnere i timen. Jeg var sikker på at dette kom til å bli den store dagen, og la meg til å sove. Den natten sov jeg veldig dårlig med mange kynnere og nedpress, og da jeg våknet gikk slimproppen til min store glede! Nå var det i gang, tenkte jeg. Gleden var ikke langvarig, for hele dagen og dagen etter gikk forbi uten noen tegn til fødsel.. 

Onsdag 6. januar hadde jeg fått time hos jordmor tidlig på morgenen, og jeg hadde siden forrige time håpet på å føde i mellomtiden. Onsdagen kom fort, og ennå var det ingen tegn til fødsel annet enn smertefrie og ubetydelige kynnere som ga seg etter noen timer. Jeg visste jo at rier ikke skulle gå over, men ta seg opp! Selv om jeg bare var tre dager på overtid føltes det ut som en evighet over tida, og jeg begynte å frykte å måtte bli igangsatt. Onsdag morgen sto jeg opp tidlig og møtte opp hos jordmor for vanlig sjekk der alt så bra ut med både meg og lille, og hun ringte føden for få time til 41 ukers sjekk hos sykehuset. Jeg fikk time allerede dagen etterpå og gledet meg til å bli undersøkt der for å høre om jeg kanskje hadde blitt moden eller om det var i ferd med å skje noe etter alle dagene med så mye kynnere! Alt annet enn å bli igangsatt tenkte jeg... Da jeg kom hjem fra timen satte jeg meg i stua for å se litt på tv og spise litt frokost. Jeg begynte å kjenne noen veldig ubehagelige smerter nederst i magen som kom og gikk litt, og hadde sammenheng med kynnerne. Jeg har tidligere i svangerskapet opplevd at de båndene som holder oppe livmoren har strukket seg og gitt en skikkelig stikkende følelse i lysken, og tenkte det var dette som foregikk... Magen var også helt deformert da stramingene kom, så jeg tenkte at bebis lå litt dumt til og at det gjorde det vondt. Jeg sendte melding til søster og mamma om smertene, og tenkte at hvis dette er rier så vil jeg sove litt. Likevel tvilte jeg sterkt, for det var jo ikke SÅ vondt som jeg hadde sett for meg at rier skulle være(lite visste jeg om at dette bare var starten...) Klokken nærmet seg 12, og jeg gikk og la meg i senga med den sovende kjæresten min og irriterte meg over de sterke smertene som reiv i magen helt til jeg sovnet.

Halv fire på ettermiddagen våknet jeg av at smertene var enda sterkere, og nå begynte jeg å vurdere å ringe føden. Jeg oppdaterte mamma og søstern om at smertene ennå ikke hadde gitt seg, og midt inni en rie sendte jeg en snap til søstern med bilde av magen og teksten "nå må hun ut". Nå hadde smertene altså holdt på fra halv elleve til halv fire med jevne mellomrom, likevel var jeg mest opptatt av at vi skulle få levert vår nye sofa denne dagen, og det var på tide å stå opp for å få ut den gamle sofaen og rydde stua for å gjøre klart. Jeg tok likevel frem rietelleren på mobilen og registrerte hver gang smertene startet. Jeg prøvde å få i meg litt mat samtidig som vi ryddet og ommøblerte litt, men klarte til slutt ikke å spise fordi jeg hadde så vondt! Ryddingen gikk sakte for seg fordi jeg hele tiden måtte sette meg ned for å puste igjennom smertene som varte i ca 1,5 minutt og kom med ca. 7 minutters mellomrom. Nå var det virkelig på tide å ringe føden og fortelle om smertene, og med gråten i halsen forklarte jeg varighet og mellomrom mellom hver rie, og at vi hadde 40 minutter å kjøre. I og med rietelleren viste alt fra 5 til 10 minutters mellomrom mellom hver rie, fortalte jordmoren i andre enden at jeg skulle vente til de kom mer regelmessig, og i mellomtiden kunne jeg øve på pusteteknikker, og ringe tilbake når jeg hadde ca 5 minutter mellom hver rie. Jeg ble litt frustrert og litt lettet på samme tid, nå rakk jeg iallefall å få på plass sofaen, haha!

SAMSUNG CSC
PÅ SYKEHUSET: Dette ble tatt mens jeg gikk i sirkler da vi ventet på vaktskifte og undersøkelse på fødeavdelingen.

Mens jeg ble sittende på sidelinjen pustende og pesende med rier som tok seg opp, hadde kjæresten hadde fått montert og satt på plass den nye sofaen. Nå var klokken blitt nærmere kvart på syv, og første prøvesitting i sofaen endte med fosterstilling, sprelling og gråt av de intense smertene som stadig kom oftere og oftere. Nå viste rietelleren 4 og 5 minutter mellom hver rie, og varigheten var på litt over ett minutt hver gang. Likevel nølte jeg med å ringe fordi det ikke var regelmessig, og tok det ikke helt på alvor før søstern ringte og ba meg om å reise fort. Vi bestemte oss da for at vi måtte reise til sykehuset så fort som mulig, og kjære ba meg om å sette meg i dusjen med glovarmt vann på magen mens han skulle ringe føden, varme opp bilen, pakke ned morgenkåpe, gode sokker og håndkle bare i tilfelle dagen var kommet. Det varme vannet lindret kjempe godt, og jeg ble sittende i en halvtime og nyte noen gode smertefrie minutter. Når vi satte oss i bilen var klokken halv åtte, og jeg begynte å bli redd for at det hele var falsk alarm og at vi skulle bli sendt hjem igjen. Jeg begynte nemlig å mistenke at riene hadde gitt seg etter å ha dusjet, men da vi var halvveis kom riene tilbake for fult med konstant brennende følelse i ryggen i tillegg til magesmertene. Midt oppi alt dette begynte jeg å bli ganske sulten etter å bare ha fått i meg en halv skål med havregryn tidligere, så midt inni en rie ringte jeg og bestilte en burger som vi hentet på veien til sykehuset. 

Så fort vi ankom sykehuset fikk jeg spise litt av burgeren min før jeg ble koblet på en CTG-monitor som måler riene mine, og bebis sine hjerteslag og bevegelser. I den halvtimen jeg satt med monitoren nådde smertene et helt nytt nivå og ble enda verre og kraftigere enn noen gang før, og jeg skjønte fort at vi ikke kom til å bli sendt hjem igjen sånn som de andre gangene jeg hadde vært innom. På skjermen kunne jeg se på stramningstallene hver gang en rie nærmet seg, og jeg tviholdt meg fast i stolen for å ikke bryte sammen, men fokuserte på å puste dypt og slappe av selv om det er mye lettere sagt enn gjort... Nå nærmet klokken seg 22, og vi fikk beskjed om at det snart var vaktskifte så jeg kom ikke til å bli undersøkt videre før de nye var kommet på jobb. I mellomtiden prøvde jeg å jobbe med tyngdekraften mens jeg gikk rundt i ring i hele rommet mens riene tok seg skikkelig opp. Tiden gikk utrolig sakte på dette tidspunktet, og jeg hadde begynt å blø en god del. Tenk om vi hadde holdt oss hjemme i noen timer til?! Etter å ha sirklet rundt i rommet en god stund hadde klokken blitt godt over 22, og jeg begynte å bli utålmodig og få skikkelig vondt. Når det nesten hadde gått en time klarte jeg ikke lenger å håndtere smertene, og vi måtte vi ringe i snora for å få meg undersøkt. Ved første undersøkelse hadde jeg allerede 4 cm åpning, noe som regnes som aktiv fødsel, og herfra gikk det fort i svingene og rett inn på fødestua!

Det første som skjer på fødestua er at jeg blir introdusert for den populære lystgassen, men gruet meg litt til å prøve det ut etter å ha hørt at man kan bli skikkelig kvalm av det, men etter første sug ble jeg litt for glad i rusen som bedøvet hele meg. Kjære tok noen morsomme videoer av meg og vi øvde på å prøve å ta lystgassen til riktig tid til hver rie, for treffer man ikke riktig så har det nemlig ingen særlig smertelindrende effekt. Tiden gikk ganske fort her, og jeg tror kanskje jeg enten fikk litt for mye lystgass, eller sovnet litt mellom hver rie, for mye av dette er bare tåke for meg. Alt jeg husker er at stemmen min var fryktelig rar, og at jeg holdte på å knekke fingrene til kjære hver gang riene kom. Klokken nærmet seg midnatt og åpningen var nå på 5 cm! Jeg synes lystgassen mistet litt effekt så jeg fikk tilbud om å prøve ut badekar, noe jeg takket gledelig ja til! Det at lystgassen hadde mistet effekt skjønte jeg fort at ikke var tilfelle, for så fort jeg var overlatt til ren oksygen så ble smertene helt uutholdelige! Vannet ble stadig skrudd opp til varmere, og jeg slet med å slappe av tross det gode varme vannet og kjæresten sine rolige ord. Likevel husker jeg at det var et par ganger der jeg lå helt avslappet i karet med ørene godt under vannet, der jeg klarte å slappe heeelt av, hørte meg selv puste og sovnet litt? Jeg glemte hvertfall helt hva vi faktisk holdt på med, glemte at jeg faktisk skulle føde barn! Før jeg visste ordet av det kom det en ny rie og jeg fikk helt panikk, ropte ut at jeg ikke ville mer og at de måtte hjelpe meg og la meg få slippe smertene. Det var så fryktelig vondt på dette tidspuktet, og hele kroppen ble helt anspent og stiv av smertene. Jeg slet med å puste rolig og kontrollert, og ville bare ut av alt... Herfra tok det ikke lang tid før jeg ville opp igjen til lystgassen. 

Klokken halv ett var jeg oppe av karet og fikk på meg den kjente og kjære blå sykehusskjorten og en fancy svær bleie(...). Her var også mitt første møte med prekestolen som jeg hang over ganske lenge! Jeg klarte å rulle bort til min kjære lystgassmaske, og etter noen minutter inn i lystgassrusen syntes jeg faktisk at det var godt å stå og henge. Kort tid etterpå må jeg ha sovnet bort, for akkurat som i badekaret så glemte jeg helt hva vi holdte på med, glemte å puste inn i gassen og våknet brått av en forferdelig rie som virkelig var heftig. Jeg fikk beskjed av jordmor om å prøve å slappe skikkelig av mens jeg hang der over der, vugge på hoftene og la kroppen jobbe med sitt. Akkurat da gikk jeg helt inn i meg selv, pustet rolig og kjente godt at jeg åpnet meg masse innvendig. Det var overraskende godt å stå! Klokken tikket, og nå nærmet det seg 2 på natten. Nå ville jeg egentlig bare legge meg ned og sove. Jeg fikk naturligvis ikke sove, men la meg i senga igjen for å bli undersøkt. Minuttene over prekestolen må ha fungert like godt som jeg følte innvendig, for nå var vi på 8 cm! Kjære gikk ut for å oppdatere mamma om at vi snart var i mål, og mens han var ute gikk vannet.

SAMSUNG CSC
RETT FØR FØDSEL: bare en time før vi var helt i mål.

Etter at vannet var gått så følte jeg umiddelbart den pressetrangen jeg har hørt så mye om, og jeg kan absolutt bekrefte at det er fryktelig vanskelig å hindre kroppen i å gjøre akkurat det den vil! Kjære ble fort hentet inn igjen fra gangen, og herfra gikk det kjempefort(Helt nøyaktig tok det en halvtime herfra og til jeg lå med barnet vårt på brystet!). Det hele ble veldig kaotisk. Allerede her kom urkvinnen i meg frem, og jeg hadde ikke sjans til å styre hva jeg sa eller gjorde. Jeg ble koblet på CTG monitoren igjen som måler rier og bebisen sine hjerteslag så vi hadde oversikt over at alt sto bra til med lille. Jordmor undersøkte igjen, jeg hadde nå full åpning og hadde gått fra 8 til 10 på bare et kvarter! Det ble montert noen håndtak på sengen som skulle gjøre det lettere å presse, og kjære fikk beskjed om hvordan han skulle holde meg i nakken når neste rie kom, også fikk jeg endelig klarsignal om å presse.

Jeg har hele tiden trodd at når man får presse så ville det kjennes utrolig befriende ut, men det skjønte jeg fort at ikke stemte. Smerten i magen og ryggen har ikke lenger særlig betydning, for her kjennes det virkelig nedentil! Her presset jeg vilt og hemningsløst helt uavhengig av om jeg hadde en rie eller ikke, for dette var sååå vondt og jeg ville bare ha det overstått med en gang haha... Jordmor prøvde pent å roe meg ned og hjelpe meg ved å fortelle når jeg hadde rie og ikke, for her gikk smertene i ett og det var umulig å kjenne en rie mellom den rivende smerten nedetil! Det tok ikke lange tiden før jordmor kunne fortelle meg at hun så mørkt hår og jeg ble skikkelig utålmodig. Jeg trodde aldri det skulle gå så fort, men samtidig ville jeg at det skulle gå fortere. Jeg skrek og presset og ba dem om å la meg slippe å måtte presse mer, for jeg var helt sikker på at hele stasen skulle eksplodere! "Neste ri, da er hun ute!" var alt jeg fikk til svar. Etter to nye rier og ingen baby sluttet jeg å tro på det og tryglet dem om å la meg slippe, men i mellomtiden rakk jeg å se for meg både tang og sugekopp om jeg ikke samarbeidet bedre, og bestemte meg for å gi alt på neste rie, uansett hvor vondt det var - Og alt ga jeg, for plutselig hører jeg at det er snakk om en arm, og like etterpå ser jeg ned på ansiktet til babyen vår! Jeg trodde kroppen hennes enkelt og greit bare skulle falle ut etter at hodet var ute, men i mitt tilfelle måtte jeg visst gi i litt pga. armen som hun hadde oppi ansiktet på vei ut. Et siste press, og hele jenta vår var ute.

Etter fire effektive timer på fødestua, 30 minutter etter vannavgang og 20 minutter med pressrier fikk vi endelig møte vår lille prinsesse. Hun var så varm, lysegrå og liten, og jeg bare strakk hendene etter henne så fort jeg så henne, fikk henne lagt på brystet mitt og herfra er det bare uendelig glede, tårer og ikke minst sjokk! Alt av smerte og ubehag ble glemt, og det eneste jeg klarte å si var "vi klarte det, vi klarte det!" mens jeg beundret mine to elsklinger! På dette tidspunktet hentet jordmoren min mamma, så hun også fikk være med på bebis sine første minutter. Selv om det verste var over nå, og jeg hadde fått premien for strevet så var hele kroppen i sjokk, og jeg frøs og skalv som bare det og brukte litt tid på å slappe av ordentlig og få igjen varmen.. Mens morkaken løsnet og ting begynte å roe seg lå den nye jenta vår på brystet mitt kjempe lenge, helt rolig og vakker uten å lage noe særlig lyd, men likevel så våken og søt. Det var tydelig at vi hadde fått en helt frisk baby, og hun fikk ligge helt i fred hos meg. I en god stund lå hun bare så rolig og så seg rundt og studerte pappaen sin som satt og beundret henne like mye, og etterhvert fikk den nybakte pappaen klippe navelstrengen♥ Jeg fikk ha henne mens jeg ble sydd også før hun til slutt ble vasket, målt og veid til 47 cm og 3010 gram, også ble vi trillet inn på vårt eget rom som vi fikk utdelt når vi ankom. Herfra er alt veldig tåkete for meg etter lysgassen, og ikke minst var jeg meget trøtt og sliten etter et hardt døgn med lite søvn og mye vondt! Jeg husker at vi ble servert champagnebrus på senga, også prøvde vi å sove litt med den gode lille jenta vår sammen med oss, og dette ble vår første natt som tre♥ Jeg våknet flere ganger i løpet av natten og prøvde å ta inn hva som hadde skjedd, og lå bare og beundret det lille mennesket som lå ved oss. For bare noen timer siden var hun den som sparket og hikket i magen, og nå lå hun der så levende rett foran meg. Følelsen av å ligge å se på sitt eget lille barn for første gang er helt ubeskrivelig!

SAMSUNG CSCFØRSTE MØTE: Her var lille Isabella bare noen minutter gammel<3

Nå i ettertid når alt har sunket godt inn, og jeg har hatt tid til å tenke over hva jeg har gått igjennom vil jeg si at jeg er utrolig fornøyd med det jordmødrene kalte "en drømmefødsel". Jeg har, som de aller fleste, alltid håpet på å føde naturlig uten komplikasjoner og dramatikk, og det var det jeg var så heldig å oppleve! Både mamma og bestemoren min har hatt kjappe og fine fødsler, og derfor har jeg alltid forventet det, noe som kunne ha blitt ganske ille om det skulle ta flere døgn og vært fryktelig komplisert og traumatisk! Jeg har selvsagt også fryktet det verste også med tang, sugekopp, klipping og "i verste fall" hastesnitt, men var forberedt på det, men heldigvis slapp jeg det! For uten om å føde vanlig hadde jeg også forhåpninger om å nå målet uten epidural og andre sterke smertelindringsmetoder, men holde meg til lystgass og badekar. Selv om jeg ropte og ba om hjelp og smertelindring opp til flere ganger ble jeg skikkelig stolt og glad i ettertid for at jeg ikke fikk det! Jeg måtte virkelig kjenne på hvordan det er å føde, og er glad for det nå! Og etter å ha kjent på den følelsen, vet jeg at det blir lenge til neste gang haha. Nå vil jeg bare takke kroppen min for hjelpen, det er utrolig hva kvinnekroppen er i stand til, og jeg er stolt!

#fødselsopplevelse #fødselshistorie #fødsel #nyfødt

18.01.2016

ISABELLA K. JOHNSEN

11:14

VELKOMMEN TIL VERDEN
SAMSUNG CSC
For godt over en uke siden startet livet på nytt, og to ble til tre ♥ Lille Isabella kom til verden 7. januar klokken 02:26, hun veide 3010 gram, var 47 centimeter lang, og hun er det fineste jeg vet om. Den lille hjerteknuseren får frem gledestårene mine flere ganger om dagen, og kjærligheten jeg har for den lille kroppen er uendelig. Det å bli mor er den fineste følelsen i verden, og jeg er så stolt og takknemlig over hva jeg og min kjære har skapt sammen! 

Den første tiden som tre har gått i ett med tre dagers sykehusopphold, litt familie- og vennebesøk og ikke minst en haug av barselkos! Tiden går fort i godt selskap, og jeg synes det er helt vanvittig at det allerede er godt over en uke siden jeg lå på fødestua! Fødselen var kjapp og effektiv, og hadde en varighet på 4 timer fra første undersøkelse til jeg lå med vår lille på brystet! Det hele gikk veldig rolig for seg, og jeg benyttet lystgass og badekar som eneste smertelindring. Jeg vet at fødselshistorie er veldig populært, og jeg deler gjerne min opplevelse med dere om det skulle være interessant?

Åh jeg er så lykkelig, dette er ekte kjærlighet

 

03.01.2016

UKE 41 & TERMINDATO!

10:23

⋅ DAGEN ER HER ⋅

Endelig er dagen her, men ingen bebis ennå! Et helt svangerskap er fullgått og jeg er klarere for ankomst enn noen gang før. Jeg hadde faktisk aldri trodd vi skulle komme helt hit. Av en eller annen grunn har jeg alltid hatt på følelsen av at hun skulle dukke opp før tiden, men det kan se ut som hun liker seg godt der inne i magehuset♥

De siste dagene har jeg vært litt ekstra glad i magen, strøket over den en gang ekstra og holdt godt rundt den når jeg sovner. Tenk at en kan bli så glad i sin egen mage... Nå er det vel heller det som befinner seg på innsiden som jeg er så glad i, og det blir sikkert enda bedre å få henne ut så jeg kan se på, lukte på og og holde jenta vår, men likevel så er det noe med den nærheten man har under svangerskapet som ikke kan erstattes! Men så fort den flate magen er tilbake så blir nok det godt det også! 

Til tross for at det er termin og jenta vår kan dukke opp når som helst, så er det enda helt uvirkelig og umulig å forberede seg mentalt godt nok til hva man snart skal møte. Jeg klarer enda ikke å innse at vi om et par dager har et nytt menneske i livet som snart skal kalle meg mamma, og at jeg skal igjennom en fødsel. Jeg tror ikke det går opp for meg før lenge etter fødselen heller, at dette er noe som skal vare for evig! Jeg gleder meg så vanvittig♥


                    Termin: i dag!                                                                            Trimester: 3. trimester.                       


Graviditetsuke:
 41(40+2)                                                         Graviditetsmåned: 9      
                     

     
 Igjen til termin:
 0 dager                                                            Kjønn: Liten prinsesse.       

                            
   ♥ Navn: Isabella K. Johnsen♥                                                        Vektøkning: 15 kg            


                                       Plager: Veldig sterke og hyppige kynnere.                          Humør: Blid og fornøyd! Veldig klar.                                                                                

Aktivitet:  Noen dager rolig, andre dager heeelt vill. Virker nesten så hun tror at utveien er midt på magen... Plassmangel er ingen hindring for denne lille krabaten!

Magebilde: 


 Barnerom:
 
Endelig står det klart! For sneakpeaks kan dere se på instagramprofilen min(@lillych), hvor jeg forresten har blitt ganske flink til å oppdatere!  

  Utstyr:
 Alt vi trenger har vi nå på plass! Mangler kun en madrass så er vi 110% i mål. 


Om barnet:
Fosteret er i begynnelsen av denne uken 39 uker gammelt. Fostre som velger å bli værende lenger enn termindatoen, har som regel ikke vondt av det. De veier som regel noe mer og er mer våkne og oppmerksomme når de blir født enn barn som blir født tidligere. I de fleste tilfeller blir barnet født når det selv er klart.

 Til mor:
Termindato, dette magiske ordet som inneholder svangerskapets tall. Hvordan kan det plutselig miste verdi? Termindatoen er passert. Du går til sengs med store forventninger. Vil det skje i natt? Natt blir dag, og du våkner. Neida, her er alt som før. Er det underlig at du kjenner et snev av skuffelse? Dagen blir etter hvert en helt vanlig dag. Og alle vil vite: "Skjer det noe?" Selvfølgelig skjer det noe ? det gjør det hele tiden med kvinner som venter. Men barnet lar vente på seg. Kvinner klarer nemlig ikke å få fødselen i gang alene. Rier kan riktignok settes i gang på kunstig vis, men den normale prosessen er annerledes og så kompleks at vi ennå ikke forstår den helt. Når barnet når et visst modenhetsnivå, ser det ut til at det produseres biokjemiske og hormonelle signaler. Disse stoffene bidrar til å redusere morkakens funksjoner. Resultatet er en rekke hormonelle hendelser som setter fødselen i gang.

Når fødselen nærmer seg, hevdes det at vi kan hjelpe naturen å få fortgang i sakene. I mannens sæd finnes det nemlig prostaglandin som kan hjelpe livmorhalsen til å modnes hurtigere. Det kan godt hende samleie virker, kanskje er det verdt et forsøk?

De kraftige riene kommer og forteller deg at nå er barnet klart. Gled deg til startskuddet" Det kan gå når som helst!

(Hentet fra babyverden.no)

 

15.12.2015

UKE 38

10:45

⋅ JEG ER KLAR NÅR DU ER KLAR ⋅

Nå nærmer slutten seg med stormskritt. For ikke lenge siden gikk det opp for meg at nå mangler vi faktisk ingen ting, og jeg kan med glede påstå at vi er i rute! Nå som det bare er 19 små dager igjen til termindato så kan det store forsåvidt skje når som helst, så jeg er veldig spent og en smule utålmodig. Jeg hadde trodd hun kom til å komme før tiden, men nå kjenner jeg litt på det at det er en mulighet for at det blir overtid, men tiden går så fryktelig fort fremover nå uansett, og jeg synes verken at magen er tung eller i veien, så det gjør meg ingen ting! Jeg nyter hvert sekund av den siste tiden som gravid, og gleder meg masse til å møte jenta vår♥


                    Termin: 3. Januar 2016                                                              Trimester: 3. trimester.                       


Graviditetsuke:
 37(36+4)                                                           Graviditetsmåned: 9      
                     

     
 Igjen til termin:
 2 uker og 5 dager (19 dager)                             Kjønn: Liten prinsesse.       

                            
   ♥ Navn: Isabella K. Johnsen♥                                                        Vektøkning: 10 kg            


                                       Plager: Ryggen!!                                                       Humør: Litt lettirritert, ellers bare blid og fornøyd.                                                

Aktivitet: 
Går litt i bølger nå. Noen dager er hun roligere enn hun vanligvis pleier, mens andre dager er hun villere enn noen gang, og man kan se at hele magen bobler og bølger seg i flere minutter i strekk. Hun er lenge våken nå, hikker masse hver dag, og reagerer fort med en gang jeg dytter til henne. Men virkelig har hun blitt sterk nå, og mangelen på plass er ingen hindring for den lille krabaten når det kommer til sparking og dytting! I helgen var det såpass intense spark at jeg skvatt skikkelig, for det å se en fot eller arm stikkende 5cm opp under skinnet er virkelig rart!


Magebilde:
Processed with VSCOcam with acg presetProcessed with VSCOcam with acg preset

 ♥
 Barnerom:
 
Akkurat der går det litt sakte, men det skjer litt etter litt. 

  Utstyr:
 Alt er endelig i boks, og det er så godt å si!!!


Om barnet:
Vekt: 3200g 
CRL: 34 cm
Full lengde: 48 cm

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 36 uker gammelt. Håndgrepet blir fastere, og fosteret reagerer tydeligere på lys og lyd. Kroppen er rund og lubben. I tarmen finnes det nå en betydelig mengde mekonium, også kalt barnebek, som vil utgjøre barnets første avføring og fylle den første bleien kort tid etter fødselen.

Hodet ligger som regel ned og er gjerne festet i bekkenet. Det er så trangt i livmoren nå at armer og bein er trukket nært opp til kroppen.

Skjelettet blir stadig hardere, men ikke alle beina i kroppen vil være solide ved fødselen. I hodeskallen er det små åpninger for at hodet skal kunne tilpasse seg fødselskanalen. Hodet kan kanskje se litt merkelig ut like etter fødselen, men vil få tilbake sin vanlige, avrundede form etter kort tid.

 Til mor:
Du har sikkert hørt uttrykket "pluss/minus to uker". Det brukes ofte i forbindelse med termindato. Det betyr at fødselen kan starte når som helst de neste tre-fire ukene. Går du en uke over termin, skal du til overtidsvurering på sykehuset. Så innen fire uker vil babyen din være født.

Du sparer verdifull energi på å ikke la termindatoen være den som skal fortelle deg når din fødsel vil starte. Du har antagelig oppdaget at det er lite du har kontroll over i svangerskapet. Slik er det nå også.

Føler du deg uvel, kvalm og svimmel når du ligger på ryggen? Det er normalt og kalles "vena cava-syndromet". Den tunge livmoren trykker mot en stor blodåre i ryggen og gjør at blodet strømmer langsommere tilbake til hjertet ditt. Dette er ikke farlig, men kan være svært ubehagelig. De fleste trives best når de ligger på siden. Venstre side er best, for da påvirkes blodsirkulasjonen i kroppen minst.

Lengden fra symfysen til toppen av livmoren (fundus) kan variere alt etter om barnets hode er festet eller ikke. Du kan kjenne nedtrykk i bekkenet når hodet er festet.

(Hentet fra babyverden.no)

 

22.11.2015

UKE 35

17:18

⋅ SNART HØYGRAVID ⋅

Om bare to dager kan jeg kalle meg selv høygravid! Da er det bare 40 små dager igjen til termindato, og det er egentlig helt uvirkelig da det føles som jeg skal gå gravid for alltid... Jeg er enda ikke plaget med noe annet enn ryggen, og ikke synes jeg det er særlig tungt med kul på magen heller, så for min del kunne jeg gjerne gått gravid en god stund til! Men så har jeg jo begynt å lengte etter det lille mennesket der inne, så samtidig vil jeg ha henne ut haha.  

Forrige jordmortime fikk jeg beskjed om at hodet allerede er godt festet, noe som kan tyde på at hun kanskje kommer fortere enn vi tror? Mens andre sier det er vanlig for førstegangsfødene at de fester seg tidlig.. Tiden vil vise! Jeg kjenner ihvertfall at jeg begynner å bli en smule stresset angående redebyggingen og pakking av fødebag, så det må jeg starte med til uken. 


                    Termin: 3. Januar 2016                                                              Trimester: 3. trimester.                       


Graviditetsuke:
 35(34+2)                                                           Graviditetsmåned: 8      
                     

     
 Igjen til termin:
 6 uker (42 dager)                                             Kjønn: Liten prinsesse.       

                            
   ♥ Navn: Isabella K. Johnsen♥                                                        Vektøkning: 10 kg            


                                      Plager: Hele ryggen er en evig plage...                             Humør: Følsom og litt snarsint                                                

                  Aktivitet: Nå begynner det nok å bli trangt der inne, så bevegelsene er oftere og tydeligere, men kanskje litt svakere nå enn før når hun ikke klarer å ta fart haha... Likevel kjenner jeg de små beina til frøkna fekter voldsomt rundt der inne, noe som til tider er fryktelig ubehagelig, men stort sett er det bare kjempe koselig♥ Både armer og bein er lett å kjenne rett under navlen der det er mykt, og det er så morsomt å kjenne på hvor stor hun faktisk har blitt, og hvor tydelige bevegelsene er nå! Av og til kan jeg faktisk kjenne håndflaten eller fotbladet hennes rett under fingrene, og følge etter dem når de sklir av gårde. Så fascinerende!

Magebilde:


 ♥
 Barnerom:
 
Senga er ferdigmalt, oppreid og satt på plass(som dere ser på bildet over hihi), vegghyller er hengt opp, kommoden er full, og nå er det bare siste utrydding og sortering som gjenstår. 

  Utstyr: 
Mangler fortsatt vippestol, madrass til vugge og småting til stellebordet.


Om barnet:
Vekt: 2500g 
CRL: 31 cm
Full lengde: 42,5 cm

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 33 uker gammelt. Om du kunne plassere fingeren din i fosterets håndflate, ville den lille hånden lukket seg. Tåneglene når tåspissene.

Navlestrengen er rundt en halv meter lang og mellom en og to centimeter i diameter. Trykket i den og konsistensen gjør at det sjelden blir knute på den, og skjer dette, løsner den som regel av seg selv. Fosteret bruker gjerne navlestrengen som leke og klemmer på den, men det klarer ikke å klemme så hardt at det skades.

Det er i de siste ukene av svangerskapet fosteret legger mest på seg, gjerne over 200 gram i uken!

 Til mor:
Det lille barnet er allerede sterkt til stede med sine velutviklede sanser. Det er særlig gjennom hørselen at barnet oppdager den nye verden han eller hun snart skal møte. Dette er kunnskap mennesker i alle kulturer tar på alvor. Det er ikke for sent å begynne å øve på vuggesanger. Barnet ditt kan kjenne igjen både stemmen din og vuggesangene etter fødselen. Du vet best hvordan du får barnet ditt til å føle seg elsket!

Sørger du for at dere fylles med gode opplevelser? Disse siste ukene er viktige for deg. Du skal fylle opp, lade batteriene og ikke bruke opp det du skulle ha av oppsparte krefter. Det er ennå to uker igjen til foreldrepermisjonen starter. Hvilepausene bør være mange, og du bør oppvartes som en prinsesse. Fortell partneren din at alt det han skjemmer deg bort med, nyter barnet hans også godt av!

(Hentet fra babyverden.no)

 

05.11.2015

UKE 32

10:14

⋅ UNDER TO MÅNEDER IGJEN ⋅

Nå flyyyr tiden fra meg og det er under 2 mnd igjen til termindato. Kan ikke tro at vi allerede er i november måned... Oktober bare forsvant, og med dette tempoet er jeg redd for å ikke få alt i stand til hun plutselig er her?! I det siste har jeg følt litt på presset om å måtte bli ferdig med alt, i tilfelle hun plutselig skulle melde sin ankomst tidligere enn beregnet. Det at det begynte å regne for en stund siden gjør at jeg ikke får spraymalt ferdig sengen hennes, som gjerne skal luftes en god stund før hun kommer, og nå er jeg såpass stresset at den må males for hånd da været ikke blir bedre! Tripp-trapp stol og stellematte er det eneste som gjenstår av utstyr, og penger spares nå opp til siste rest av klær og utstyr jeg har hatt i handlekurven lenge! 

I tillegg har jeg vært på to svangerskapsmøter med en fin gruppe med samme terminperiode, og fått god info om både fødsel og amming. Fikk samtidig en kjapp time hos jordmor der hun kunne fortelle meg at hodet ligger godt nede i bekkenet, og at hun ligger i riktig leie til fødsel, noe som fikk meg til å puste lettet ut da jeg har fryktet setefødsel. Nå begynner ting virkelig å nærme seg!


                    Termin: 3. Januar 2016                                                              Trimester: 3. trimester.                       


Graviditetsuke:
 32(31+6)                                                           Graviditetsmåned: 7      
                     

     
 Igjen til termin:
 8 uker og 3 dager (59 dager)                            Kjønn: Liten prinsesse.       

                            
   ♥ Navn: Isabella K. Johnsen♥                                                        Vektøkning: 8-9 kg            


                                      Plager: Mye kynnere og smerter i korsryggen.                             Humør: Litt snarsint hehe.                                                     

                  Aktivitet: Nå er det mer aktivitet enn noen gang tidligere, og spesielt på kveldene! Går sjeldent en time uten full aktivitet på den lille. Hennes favoritt er å dytte hele kroppen sin til en side av magen så magen buler helt ut på utsiden... Her er det masse liv!

Magebilde:

(Det er ikke svetteringer dere ser, bare gjennomsiktig genser med hvit bh under....)

 ♥ Barnerom: Når rydde og kastejobben er unnagjort er det kun dekorasjoner og maling av sprinkelsenga som gjenstår.

  Utstyr: 
Nå vil jeg tørre å påstå at vi har alt vi trenger. Kun tripp-trapp stol og stellematte og noe sengetøy er som står igjen på lista.


Om barnet:
Vekt: 1800g 
CRL: 28 cm
Full lengde: 38 cm

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 30 uker gammelt. Kroppen vokser ikke like fort lenger, men hjernens vekst fortsetter i samme tempo. Når nye hjernefolder dannes, presses hodeskallen utover slik at hodestørrelsen øker. Antallet nervesammenkoblinger i hjernen øker enormt!

Håret på hodet blir tykkere, og nå er både tå- og fingernegler ferdig formet. Lanugohåret dekker stadig mindre deler av kroppen, og øyebryn og øyevipper blir stadig lengre.
Nå har fosteret så dårlig plass i livmoren at det må trekke føttene opp og innta det vi kalles fosterstilling. Fosteret får stadig mer fett under huden slik at noe av rødfargen forsvinner og huden ikke lenger er så rynkete. Nå er fosteret i ferd med å få det litt lubne utseende som hos nyfødte.


 Til mor:
Ukene går og avgjørelser skal tas. Dette er tiden for å lese om hva du kan forvente omkring fødselen, bestemme deg for hvordan barnet skal fødes, og hvem du vil ha med deg. Hvis du/dere har spesielle ønsker for fødselen eller sykehusoppholdet, kan det være lurt å ta det opp med fødestedet på forhånd. Noen lager et ønskebrev og leverer det til jordmor. Der kan man for eksempel notere ned tanker og ønsker om smertelindring, partnerens rolle og hva man håper og forventer skal skje når barnet er født. Mange steder får man også omvisning på den aktuelle fødeavdelingen.

De fleste steder finnes det muligheter til å delta på kurs som tar opp viktige emner innen svangerskap, fødsel og barseltid. Et slikt kurs kan være til god hjelp i fødsels- og foreldreforberedelsene! Det finnes flere typer kurs, fra endagskurs og helgekurs til kurs som går over flere kvelder. Yoga, trening i basseng og magedans er også gode alternativer til fødselsforberedelse. Partneren oppfordres til å bli med. Det anbefales å delta på slike kurs rundt to måneder før forventet fødsel. Det er viktig å skaffe seg kunnskap og informasjon.

(Hentet fra babyverden.no)

 

18.10.2015

UKE 30

10:52

⋅ TREDJE OG SISTE TRIMESTER ⋅

Tenk at jeg endelig er inne i mitt tredje og siste trimester i svangerskapet! Selv om formen er relativt upåklagelig så begynner jeg virkelig å kjenne at deler av kroppen synes det begynner å bli veldig tungt. Blir jeg sittende eller liggende i og samme stilling for lenge, verker hele kroppen når jeg først rører på meg igjen. Jeg blir fryktelig andpusten av å såvidt være i bevegelse, bekkenet lider og forteller meg fort hva jeg ikke kan gjøre lenger, og nattesøvnen blir dårligere og dårligere. Men likevel trives jeg så godt i min egen kropp akkurat nå! Føler meg så flott med den runde magen som jeg har blitt alt for glad i, og jeg elsker å se den vokse seg større og større♥ Det er så fryktelig rart å tenke på hva kroppen er i stand til. Helt utrolig å tenke på at hvis hun kommer før tiden så er det ikke engang ti uker til hun er her med oss, utenpå. Gleder meg så veldig til å bli kjent med den lille jenta som sparker og romsterer i magen hver dag!


                    Termin: 3. Januar 2016                                                              Trimester: 3. trimester.                       


Graviditetsuke:
 30(29+2)                                                           Graviditetsmåned: 6      
                     

     
 Igjen til termin:
11 uker  (77 dager)                                           Kjønn: Liten prinsesse.       

                            
   ♥ Navn: Isabella K. Johnsen♥                                                        Vektøkning: 8-9 kg            


                                 Plager: Fryktelige bekkensmerter!                                        Humør: Godt humør! Utålmooodig.                                                     

                  Aktivitet: Snuppeliten sparker og dytter på magen så og si hele tiden! Beina hennes er såpass lange nå at sparkene for det meste foregår langt til høyre, rett under ribbena. I tillegg kjenner jeg at hun hikker et par ganger om dagen, der hele magen dunker jevnt i noen minutter. Da må jeg bare stoppe opp med alt jeg driver med for å kjenne etter, for det er sååå koselig! Innser at jeg kommer til å savne sparkene så veldig når hun endelig er ute..

Magebilde:


 ♥ Barnerom: Rommet begynner å ta form nå, og har fått kommode, seng, madrass og klær på plass. Nå mangler jeg egentlig bare dekorasjoner, vegghyller og en stang til opphengbare klær, så er jeg nesten i mål! Men i og med vi har brukt rommet som oppbevaringsrom, er det helt nødvendig med en skikkelig utrydding snart.

  Utstyr: 
Det som mangler nå er badebalje, vognpose, stellematte og vippestol. Er imponert over hvor mye vi allerede har fått ordnet!


Om barnet:
Vekt: 1600g 
CRL: 26,5 cm
Full lengde: 36 cm

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 28 uker gammelt. Hjernens overflate blir stadig mer rynkete etter hvert som vindingene dannes. Forskere mener intelligensen kommer fra dette laget. Når vindingene snor og bukter seg på overflaten, maksimeres antallet hjerneceller og overflaten blir større. Nå kontrollerer hjernen den rytmiske pusteøvelsen og regulerer temperaturen selv!

Lanugohårene begynner å forsvinne, men forblir lengst på ryggen og skuldrene. Fosteret har nå ordentlige hår på hodet. Fettlaget under huden blir tykkere og glatter ut huden. Fettet isolerer og fungerer som energikilde.

Fosteret fortsetter å bevege seg så mye som mulig på den begrensede plassen og sparker med føttene og dunker med hendene. Noen fostre begynner også å snu seg med hodet ned nå. Dette kjenner du når fosteret sparker og dunker mot mellomgulvet og ribbeina, og hodet presser mot bekkenbunnen.

 Til mor:
Bare 10 uker igjen! Er du blant dem som plutselig får tidsnød? Så mye skulle vært gjort før babyen kommer. Utålmodigheten i forhold til partneren din kan bli stor. Kommer han til å bli ferdig med det han lovet før babyen kommer? Plutselig må det ryddes i skap, skuffer, kjeller og loft. Nyt energien, men husk at det kommer en dag i morgen også.

Har du begynt å kjenne smerter i bekkenet, kan en slik dag hvor alt skal gjøres, straffe seg. Klarer du å porsjonere ut energien, vil du kanskje ha større glede av den. Kvinner som har opplevd bekkenløsning, vet det. Noen er også plaget av åreknuter. Åreknuter er arvelig, men kan også komme fordi hormonene i svangerskapet mykner klaffene i åreveggene. Prøv å ikke stå for lenge av gangen. Klarer du å sitte med beina høyere enn magen, er det til god hjelp. Da vil blodet lettere strømme tilbake til hjertet.

(Hentet fra babyverden.no)

01.10.2015

SMERTER OG LITE AKTIVITET

10:15

Hei bloggen!
Er så morsomt å følge med på statistikken på innleggene om magen haha, de ser ut til å virkelig slå an hos både bekjente og fremmede! Veldig gøy å se at så mange er innom for å titte på magen og lese hvordan det går♥

I dag viser kalenderen oktober, og med det har høsten offisielt startet! Med andre ord er det bare rundt tre måneder til termindato og jeg begynner å få dårlig tid med tanke på barnerom og siste store innkjøp! Jeg gleder meg sånn til å komme i gang at det er unødvendig å utsette det noe mer, men de siste dagene har gått i ett med jobb, skole, husarbeid, sykdom, strikking og forsøk på å få nok søvn, og bloggen blir dessverre nedprioritert. Men etter aldri så liten tur på føden natt til tirsdag, ser det ut som jeg må begynne å ta livet litt med ro, forstå at jeg er gravid og lytte til kroppen når nok er nok. 

Tirsdagen var grusom med en voldsom stikkende smerte fra jeg sto opp, og jeg som vanligvis ikke har vondt noe som helst sted verken tidligere i svangerskapet eller før graviditeten ble straks urolig, googlet litt frem og tilbake og roet meg med at det var normalt og at det snart ville gå over! Smertene kom og gikk med korte mellomrom og plaget meg skikkelig, likevel dro jeg på jobb og jobbet noen timer med ubehag helt til det slo meg at jeg ikke hadde kjent noen tydelige spark i løpet av hele dagen! Etter å ha spist, drukket kald drikke og prøvd å dytte på magen uten noe respons ble det rett på føden når jobbskiftet var over. 

Med hjertet i halsen og tårevåte øyne ble jeg liggende å vente på at jordmor skulle finne hjertelyden til gullet, noe hun heldigvis gjorde! Alt hørtes bra ut, og tross smertene jeg hadde, visste vi med sikkerhet at snuppa hadde det bra, og både jeg og kjære kunne puste lettet ut. Ble for sikkerhetsskyld henvist til UL dagen etter der alt så veldig bra ut, men fikk beskjed om at magen er unødvendig hard, noe som den egentlig har vært hele svangerskapet, men spesielt når dagene er hektiske. Jeg skal nå begynne å ta bedre vare på meg selv og kroppen min. Det er ikke før nå jeg faktisk innser at kroppen er i forandring, og magen begynner å vokse fort! Tror jeg overvurderer min egen kapasitet uten å ta helt hensyn til hva som er bra og ikke.. Nå blir det slutt på det! 

Lillegull har blitt kjempestor siden jeg så henne sist, og det var kjempekoselig å se henne igjen og vite at alt er i orden♥ Nå er også smertene borte, og hun sparker som bare det. Rart å tenke på at hun er den som skjuler seg inni kulemagen! 

24.09.2015

UKE 26

16:57

TIDEN FLYR!

Kan ikke tro at jeg allerede snart er ferdig med mitt andre trimester, og at det snart bare gjenstår 99 dager igjen av de 280. Med andre ord har allerede 180 dager gått, og det med stormskritt! Likevel synes jeg de neste tre månedene høres ut som en evighet unna, jeg lengter sånn etter det lille gullet i magen og gleder meg så veldig til å treffe henne. Men selvsagt ønsker jeg at hun holder seg inne så lenge hun skal. Ellers har jeg "endelig" begynt å føle meg gravid og ikke minst ufresh. Med liten tilgang til sol og trygge selvbrunere, hårete legger og hårete mage og skikkelig hormonhud i ansiktet, synker selvbildet en god del i denne perioden selv om jeg forguder den fine magen jeg bærer på♥ Forhåpentligvis får jeg satt av litt tid til litt selvpleie til helgen. 

                    Termin: 3. Januar 2016                                                              Trimester: 2. trimester.                       


Graviditetsuke:
26(25+6)                                                           Graviditetsmåned: 6      
                     

    Igjen til termin: 14 uker og 3 dager (101 dager)                        Kjønn: Liten prinsesse.       

                            
Navn: Bestemt, men hemmelig litt til!                                        Vektøkning: Nesten 8 kg!


                             Plager: Smerter i ryggen, og magen klør!                                   Humør: Hormonell, gråter lett..                                                 

                  Aktivitet: Lille gull spreller og koser seg mye hver dag og bruker ofte blæra mi som trampoline.. Nå reagerer hun også raskt på berøring, og vi har kosestund hver eneste kveld hvor hun sparker og jeg dytter tilbake mens jeg prater til henne samtidig. Dette gjør jeg helt til vi begge sovner! Utrolig koselige øyeblikk som jeg kommer til å savne når gravidtiden er over♥

Magebilde:


Og skulle dere lure på hvordan det ser ut fra my point of view, får dere svaret her... Bolla!


  Barnerom: 
Vi er heldige som har to store soverom i leiligheten, og det ene står nå bare som et roterom som jeg klør i fingrene etter å rydde og ordne opp! Jeg har romplanene klare til snuppeliten selv om jeg ønsker at hun sover hos oss den første tiden. Det er bare tid, litt penger og energi som gjenstår for å fullføre ideene jeg har!

  Utstyr: 
Nå har vi utrolig nok alt fra stellebord til seng i hus, og mangler kun få ting som kjøkkenstol og oppvebaringsmøbler til barnerommet.


Om barnet:
Vekt: 900g 
CRL: 22,5 cm
Full lengde: 31 cm

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 24 uker gammelt. Hjernebølger begynner å aktivisere hørsels- og synssystemer, og både munn og lepper viser større sensitivitet. Hjernevindingene utvikles gradvis fra nå av. Fosteret begynner nå å reagere på både lys og lyder som kommer utenfra livmoren. Neseborene som til nå har vært lukket, åpnes.

Lungene begynner å bli bedre forberedt på et liv utenfor livmoren hvis barnet skulle bli født for tidlig. Ryggraden vokser for å støtte opp om fosterets vekt. Ryggraden består nå av 33 ringer, 150 ledd og 1000 sener.

Den neste måneden vil være en svært aktiv periode for fosteret, og det vil vokse mye og legge godt på seg.

(Hentet fra babyverden.no)

25.08.2015

UKE 22

19:37

Tenk at jeg allerede er over halvveis! Nå var det vel på tide med en ny oppdatering på den lille magen eller hva? Magen er enda veldig liten men svær til meg å være! Likevel skulle jeg gjerne ønske at den var enda litt større, men den har vokst en god del siden forrige oppdatering, og er hardere og rundere enn noen gang før! Lille gullet har også blitt større, og det som tidligere var små sjeldne dult nederst i bekkenet har blitt til kraftige dytt som både kan sees og kjennes ofte og tydelig, og det føles helt fantastisk! Nå som skolen er i gang igjen og vi bruker tiden mye i dansestudio med masse speil, blir jeg litt sjokkert hver gang jeg ser meg selv fra siden, for nå synes det endelig at det er noe der inne♥ Vi har også vært hos jordmor der vi fikk vi beskjed om at livmoren har strukket seg til over navelen, at hjertelyden er perfekt og at symfysemålet er nøyaktig på den røde streken, alt var svært betryggende informasjon! 

I tillegg til utviklingen på magen, har vi fått masse babyutstyr på plass. Bilstol, vogge, newbornset til stokkestol, trillevogn, babynest, seng og en hel haug med klær er allerede bestilt eller i hus, så det er kun stokke stolen, stellebord, diverse tilbehør og mer vintertøy som står igjen. Og ikke minst innredningen, jeg kan ikke vente med å starte på barnerommet! Kjenner jeg gleder meg så fryktelig til alt jeg har i vente!

                 Termin: 3. Januar 2016                                                               Trimester: 2. trimester.                      


                    Graviditetsuke: 22                                                                     Graviditetsmåned: 6                            


                  Igjen til termin: 18 uker og 5 dager (131 dager)                        Kjønn: Ei lita jente!                              
 

                Navn: Bestemt! Men venter litt med å offentliggjøre det.            Vektøkning: Nei.                               


                            Plager: Svært trøtt, og smerter i korsryggen.       Humør: Litt snarsint og følsom hehe. Ellers bare blid!       


                  Aktivitet: Her er det masse av aktivitet hver eneste dag som både kan sees og kjennes utenpå. Veldig god og betryggende følelse som ikke kan sammenliknes med noe annet!

Magebilde:


Om barnet:
Vekt: 450g 
CRL: 19 cm
Full lengde: 27 cm

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 20 uker gammelt. Hjernen begynner en vekstperiode som vil vare til barnet er fem år gammelt! Øyebryn og hår blir mer synlig og fosteret beveger øynene oftere. Slike øyebevegelser kan ses ved ultralyd.

Nå dekker lanugohårene hele kroppen, men det er mest rundt hodet, halsen og ansiktet. Beina begynner å nærme seg endelig lengde og proporsjon i forhold til kroppen, og musklene i både armer og bein blir sterkere slik at bevegelsene også blir kraftigere. Samtidig fortsetter skjelettets brusk å omdannes til bein.
Immunsystemet er ikke fullt utviklet ennå, men vil kunne hjelpe til å beskytte den lille kroppen mot infeksjon.

Til mor:
Du har kanskje kjent dem lenge, men nå er det ikke tvil lenger. Det er babyen som rører på seg, og det er opptil flere ganger om dagen! En liten vilter krabat lever sitt eget liv inni deg, og gir deg stadig bevis på sin eksistens. Disse sparkene vil antagelig være med på å prege dagene dine heretter. Både på godt og vondt. Har du ikke kjent noe, vil du bli engstelig, og sparker det i ett sett, kan det stjele all oppmerksomhet.

Det kan være godt å vite dette: Bevegelsene barnet ditt gjør, forplanter seg gjennom veggen i livmoren til følsomme nerveender i bukveggen din. Om du kjenner sparkene eller ikke vil avhenge av hvordan fosteret ligger, hvilken retning det sparker, og ikke minst styrken i sparkene. Ligger barnet en dag med ansiktet vendt mot ryggraden din, vil du ikke merke det korte støtet som du kjenner når fosteret sparker mot magen. Husk at alle barn er forskjellige, også i måten de oppfører seg på i mors liv. Du kan derfor ikke sammenligne dette barnet med eventuelle søsken.

(Hentet fra babyverden.no)

31.07.2015

VÅR LILLE PRINSESSE

13:54

<3Lille jenta vår, endelig vet vi hvem du er, og jeg gleder meg så inderlig til alle stundene vi to skal ha sammen!

Jeg gleder meg sånn til å se henne for første gang, kjenne varmen hennes og snuse henne i håret. Gleder meg til å kose på den babymyke ferske huden, holde henne i de små velskapte hendene og bare beundre hver minste lille detalj på den lille perfekte kroppen.

Jeg gleder meg til å kjenne det uerstattelige båndet mellom mor og datter, lære henne å lese, telle og prate. Gleder meg til å trøste når det trengs, blåse på når hun slår seg og synge når hun skal sove.

Jeg gleder meg til å se henne vokse opp, bli kjent med henne på alle mulige måter, gre håret hennes, og pusse de små tennene, se henne smile, og høre henne le. Gleder meg til å se på at hun sover trygt og godt, for så å kjenne på den overveldende lykken over vidunderet vi har skapt.

Jeg gleder meg så vanvittig til fremtiden! Jeg har så mye fint i møte, og dette er bare starten. Det kiler i magen når jeg tenker på hva som er i vente, og lykken er uendelig! Vi venter sånn på deg, vår lille prinsesse<3

16.07.2015

UKE 17

13:29

Jeg må først og fremst få takke for alle de positive tilbakemeldingene jeg har fått fra en hel haug av mennesker der ute, både fra kjente og ukjente! Dagen jeg postet innlegget var virkelig en fin dag med masse fine folk og ikke minst en helt sinnssyk statistikk på bloggen! Er helt overveldet av hvor mange flotte folk som følger meg der ute, dere er gode!

Nå er jeg i min 17. uke og det er utrolige ni uker siden jeg fikk vite om den lille. Først nå forstår jeg hva folk mener med at tiden virkelig går unna! Samtidig synes jeg det går litt for sakte, for jeg kjenner allerede nå at jeg venter utålmodig på at magen skal bli stor, og jeg venter spent på å kjenne babyen sparke, og ikke minst gleder jeg meg til den lille er her sammen med oss!

De siste dagene har størrelsen på magen vært veldig varierende. Av og til er den helt flat og andre ganger er den på sitt største hittil, noe som er veldig koselig. I går var den virkelig på sitt største, så jeg tenkte det var på sin plass å ta noen bilder. Det var vel også på tide å oppdatere bloggen også, så hvorfor ikke dele bildene med dere? Denne uken er formen helt upåklagelig, noe som er fryktelig godt! De siste månedene har jeg slitt med appetitten og følt meg konstant dårlig av en ekstrem sultfølelse, nå er det så å si helt over, noe som er veldig godt. Må si jeg har sluppet godt unna kvalme og dårlig form, og jeg legger egentlig ikke merke til graviditeten i det hele tatt. 

Termin: Foreløpig satt 28 desember 2015.  
                                                              
Trimester:
2. trimester.

Igjen til termin: 23 uker (161 dager)
                                                                                                           
Kjønn: Det får vi endelig vite på ordinær ultralyd om 5 dager!

 Navn: Hvis det er gutt er vi helt sikre, og blir det jente så ligger vi på ca. 99% sikkert! 

Neste kontroll: Neste uke er det klart for ordinær ultralyd som jeg gleder meg så veldig til! Også er det legetime. Jordmor var vi hos ganske nylig, så det er ikke igjen før i august. 

Vektøkning: Nope. Her går det uheldigvis bare nedover.. Håper det snur snart!

Plager: Uren hud, vondt i korsryggen og lite matlyst.                              
                   
Humør: Ganske turbulent, men for det meste blid og fornøyd!

Aktivitet: Har ikke kjent noe enda så vidt jeg vet. Jeg hadde noen svært aktive bevegelser ved ribbena for noen uker siden, men om det var babyen eller noe annet vet jeg ikke! Har ikke kjent noe i ettertid.

Magebilde

Det er ikke å legge skjul på at jeg har en veldig liten bump i forhold til mange andre i denne uken, men nå har jeg alltid vært veldig flat og slank så det er kanskje ikke så rart. Heldigvis finnes det ingen fasit på størrelsen. 


 Om barnet: 
Vekt: 180g 
CRL: 12 cm
Full lengde: 17 cm

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 15 uker gammelt. Den utrolige veksten fortsetter samtidig som stadig mer av brusken i skjelettet omdannes til bein. Nyfødte har 300 bein, men noen av dem smelter sammen, slik at vi som voksne har 206.

Ørene er på riktig plass og vil snart stå ut fra hodet. Om ikke lenge vil det også kunne høre, så prat og syng gjerne for fosteret!

Lanugohårene begynner å dekke noe av huden. Disse hårene har ikke pigmenter og er derfor helt lyse. Noen barn har fremdeles rester av disse hårene etter fødselen, særlig i hudfolder. Man er ikke helt sikre på funksjonen til disse hårene, men vi antar at de hjelper å holde på plass det kremaktige vokslaget, vernix, som etter hvert vil dannes på huden til barnet.

Nå er det snart tid for ultralyd om du velger å benytte deg av tilbudet. Kanskje får du se barnet ditt bevege seg, og kanskje ser du også ryggraden ? den ser ut som perlebånd! Dere har gjerne bestemt dere for å få vite barnets kjønn, men det er ikke alltid man kan se det like tydelig, noen fostre er mer sjenerte enn andre.

Til mor:
Rundt denne tiden opplever noen kvinner at de plutselig kan få ordentlig vondt i lysken. Noen tror noe er galt siden smerten kan være så intens den lille stunden den varer. Årsaken er at båndene (ligamentene) som holder livmoren på plass, nå strekkes fordi livmoren vokser. Smertene kan komme hvis du reiser deg brått opp, hvis du snur deg raskt i sengen, eller når du går. Heldigvis går smertene fort over og gir seg utover i svangerskapet. Det kan hjelpe å bøye kroppen litt fremover når du kjenner dem.


Hvis dere ønsker en ultralydundersøkelse, finner denne sted i løpet av den nærmeste tiden. For de aller fleste er dette en flott opplevelse. Mange snakker om at barnet blir mer "virkelig" når de får se det med egne øyne. For mange vordende foreldre kan dette føles som det første møtet med barnet ? deres barn. "Ultralydmøtet" kan kanskje føre dere nærmere hverandre ? og barnet.

(Hentet fra babyverden.no)

07.07.2015

EN GLEDELIG NYHET

11:13

Jeg var i veldig usikker på om jeg ville annonsere dette på noe så offentlig som bloggen, men etter å ha tenkt mye frem og tilbake kan jeg endelig med stor glede annonsere og bekrefte at jeg er gravid i uke 16, og venter en liten baby med min kjære!♥  



Jeg har holdt det veldig personlig på grunn av den ekstremt ryktekjente byen, og delte det derfor kun med et fåtall av mennesker i uke 12 når risikoen for spontan abort er redusert. Etter dette har det på kort tid spredd seg som ild i tørt gress til folk jeg forsåvidt ikke kjenner eller vet hvem er. I starten irriterte dette meg veldig fordi det er såpass stort for meg og kjæresten, så dette var noe jeg med glede ville annonsere selv når tiden var inne! Men etter å ha fått høre at både jeg og den lille blir snakket om av så å si hele byen så blir det dumt å late som det ikke er tilfelle, spesielt når det er en så stor og fin nyhet som jeg bare har gledet meg til å fortelle!



Tanken er enda fjern og skremmende for meg, og det har den vært siden jeg sto med den positive testen i handa for snart to måneder siden, men gleden og spenningen vokser på meg hver eneste dag og jeg gleder meg veldig til å få mage, bli kjent med den lille dag for dag, og ikke minst fremtiden vi har foran oss! Selv om dette ikke var planlagt, var både jeg og Tobias var med en gang bestemte på at dette skulle vi klare sammen. Frem til nå har vi vært hos jordmor og lege, og nå venter jeg kun utålmodig på ultralyden i uke 18 hvor vi forhåpentligvis får vite kjønn og får fastslått at alt er bra! Jeg gleder meg veldig til å få se den lille kroppen, spesielt etter å ha følt på hvor vakkert og betryggende det er å høre den flotte hjertelyden, som vi gjorde hos jordmor. I og med det ikke synes på magen min i det hele tatt at det er noen der inne, så blir man enda mer overrasket når man får det bevist at det er et noen der inne som sakte men sikkert vokser seg til en baby. Vår baby!



På bloggen vil jeg prøve å oppdatere så ofte som mulig om meg og magen, ikke bare fordi jeg vil dokumentere det som skjer i svangerskapet og se tilbake på det når babyen endelig er født, men også fordi jeg har full fortståelse for at det er mye nysgjerrighet rundt det hele. Jeg får ofte høre av venner og bekjente at de blir spurt om det ene og det andre uten at de vet noe selv haha! Selvfølgelig får ikke jeg noen spørsmål, så svarene er ofte feil, noe som har resultert i rykter om for eksempel hvor langt jeg er på vei. Via bloggen kan jeg dele akkurat det jeg vil uten at det skal bli noe usikkerhet eller mer feilinformasjon! 

Så endelig etter flere dager med innlegget liggende på vent i utkast så er jeg selvsagt spent på reaksjonene og tilbakemeldingene som kommer, og håper selvfølgelig at det bare er positive og hyggelige kommentarer rundt det hele selv om jeg er forberedt på forskjellige snakkiser bak ryggen på oss pågrunn av det ene og det andre. Vi er jo enda unge og må legge om livet vårt på en måte så det skal fungere på alle mulige måter, og jeg må fullføre skolen på et eller annet vis med babyen på siden. Det blir hardt og veldig utfordrene, men jeg tar uten tvil utfordringen og vil få dette til å fungere med hjelp av vår store familie og venner på hver vår side, og ikke minst fordi vi vet at vi klarer det!♥

Lilly Christina

    Kontakt

    lillychristina-@hotmail.com

Siste innlegg

INSTAGRAM

 

SUBSCRIBE

 
 
hits