29.01.2016

DA ISABELLA BLE FDT

11:11

Jeg husker at jeg, flere ganger i lpet av svangerskapet, skte opp og leste haugevis av fdselshistorier for kanskje kunne forberede meg til mitt store yeblikk. N som det hele er over er det helt rart at det er jeg som skal skrive en fdselshistorie... Det er rart at jeg har vrt igjennom noe slikt?De ni mnedene jeg forberedte meg var det helt surrealistisk at jeg skulle gjennom en fdsel, og n som jeg har fullfrt alt er det like surrealistisk at jeg har gjennomfrt det, til og med at jeg har vrt gravid er n en fjern tanke! Dette med svangerskap er en helt rar greie som jeg ikke helt klarer sette ord p.Tiden man gr gravid kjennes ut som en evighet, man klarer ikke se for seg tiden etterp, og n nr jeg sitter med babyen vr i armene s er det som om jeg aldri har gjort noe annet.


SLIK KOM DU TIL VERDEN, LILLE VENN

Allerede p termindato begynte jeg f kraftige kynnere som virkelig slet i mageskinnet og gjorde at jeg ble helt stiv da det foregikk. Disse kynnerne var smertefrie, men likevel var de spass kraftige at jeg mtte ta en pause fra det jeg holdt p med da det satte i gang. Natt til 4. januar l jeg vken til fem p morgenen med kynnere som varte i litt over ett minutt, og de kom med 8 minutters mellomrom. Jeg skrev ned alle kynnerne som kom fra klokken tre til fem, og s at jeg hadde ca. tte til ni kynnere i timen. Jeg var sikker p at dette kom til bli den store dagen, og la meg til sove. Den natten sov jeg veldig drlig med mange kynnere og nedpress, og da jeg vknet gikk slimproppen til min store glede! N var det i gang, tenkte jeg. Gleden var ikke langvarig, for hele dagen og dagen etter gikk forbi uten noen tegn til fdsel..

Onsdag 6. januar hadde jeg ftt time hos jordmor tidlig p morgenen, og jeg hadde siden forrige time hpet p fde i mellomtiden. Onsdagen kom fort, og enn var det ingen tegn til fdsel annet enn smertefrie og ubetydelige kynnere som ga seg etter noen timer. Jeg visste jo at rier ikke skulle g over, men ta seg opp! Selv om jeg bare var tre dager p overtid fltes det ut som en evighet over tida, og jeg begynte frykte mtte bli igangsatt. Onsdag morgen sto jeg opp tidlig og mtte opp hos jordmor for vanlig sjekk der alt s bra ut med bde meg og lille, og hun ringte fden for f time til 41 ukers sjekk hos sykehuset. Jeg fikk time allerede dagen etterp og gledet meg til bli underskt der for hre om jeg kanskje hadde blitt moden eller om det var i ferd med skje noe etter alle dagene med s mye kynnere! Alt annet enn bli igangsatt tenkte jeg...Da jeg kom hjem fra timen satte jeg meg i stua for se litt p tv og spise litt frokost. Jeg begynte kjenne noen veldig ubehagelige smerter nederst i magen som kom og gikk litt, og hadde sammenheng med kynnerne. Jeg har tidligere i svangerskapet opplevd at de bndene som holder oppe livmoren har strukket seg og gitt en skikkelig stikkende flelse i lysken, og tenkte det var dette som foregikk... Magen var ogs helt deformert da stramingene kom, s jeg tenkte at bebis l litt dumt til og at det gjorde det vondt. Jeg sendte melding til sster og mamma om smertene, og tenkte at hvisdette er rier s vil jeg sove litt. Likevel tvilte jeg sterkt, for det var jo ikke S vondt som jeg hadde sett for meg at rier skulle vre(lite visste jeg om at dette bare var starten...) Klokken nrmet seg 12, ogjeg gikk og la meg i senga med den sovende kjresten min og irriterte meg over de sterke smertene som reiv i magen helt til jeg sovnet.

Halv fire p ettermiddagen vknet jeg av at smertene var enda sterkere, og n begynte jeg vurdere ringe fden. Jeg oppdaterte mamma og sstern om at smertene enn ikke hadde gitt seg, og midt inni en rie sendte jeg en snap til sstern med bilde av magen og teksten "n m hun ut". N hadde smertene alts holdt p fra halv elleve til halv fire med jevne mellomrom, likevel var jeg mest opptattav at vi skulle f levert vr nye sofa denne dagen, og det var p tide st opp for f ut den gamle sofaen og rydde stua for gjre klart. Jeg tok likevel frem rietelleren p mobilen og registrerte hver gang smertene startet. Jeg prvde f i meg litt mat samtidig som vi ryddet og ommblerte litt, men klarte til slutt ikke spise fordi jeg hadde s vondt! Ryddingen gikk sakte for seg fordi jeg hele tiden mtte sette meg ned for puste igjennom smertene som varte i ca 1,5 minutt og kom med ca. 7 minutters mellomrom. N var det virkelig p tide ringe fden og fortelle om smertene, og med grten i halsen forklarte jeg varighet og mellomrom mellom hver rie, og at vi hadde 40 minutter kjre. I og med rietelleren viste alt fra 5 til 10 minutters mellomrom mellom hver rie, fortalte jordmoren i andre enden at jeg skulle vente til de kom mer regelmessig, og i mellomtiden kunne jeg ve p pusteteknikker, og ringe tilbake nr jeg hadde ca 5 minutter mellom hver rie. Jeg ble litt frustrert og litt lettet p samme tid, n rakk jeg iallefall f p plass sofaen, haha!

SAMSUNG CSC
P SYKEHUSET: Dette ble tatt mens jeg gikk i sirkler da vi ventet p vaktskifte og underskelse p fdeavdelingen.

Mens jeg ble sittende p sidelinjen pustende og pesende med rier som tok seg opp, hadde kjresten hadde ftt montert og satt p plass den nye sofaen. N var klokken blitt nrmere kvart p syv, og frste prvesitting i sofaen endte med fosterstilling, sprelling og grt av de intense smertene som stadig kom oftere og oftere.N viste rietelleren 4 og 5 minutter mellom hver rie, og varigheten var p litt over ett minutt hver gang. Likevel nlte jeg med ringe fordi det ikke var regelmessig, og tok det ikke helt p alvor fr sstern ringte og ba meg om reise fort. Vi bestemte oss da for at vi mtte reise til sykehuset s fort som mulig, og kjre ba meg om sette meg i dusjen med glovarmt vann p magen mens han skulle ringe fden, varme opp bilen, pakke ned morgenkpe, gode sokker og hndkle bare i tilfelle dagen var kommet. Det varme vannet lindret kjempe godt, og jeg ble sittende i en halvtime og nyte noen gode smertefrie minutter. Nr vi satte oss i bilen var klokken halv tte, og jeg begynte bli redd for at det hele var falsk alarm og at vi skulle bli sendt hjem igjen. Jeg begynte nemlig mistenke at riene hadde gitt seg etter ha dusjet, men da vi var halvveiskom riene tilbake for fultmed konstant brennende flelse i ryggen i tillegg til magesmertene.Midt oppi alt dette begynte jeg bli ganske sulten etter bare ha ftt i meg en halv skl med havregryn tidligere, s midt inni en rie ringte jeg og bestilte en burger som vi hentet p veien til sykehuset.

S fort vi ankom sykehuset fikk jeg spise litt av burgeren min fr jeg ble koblet p en CTG-monitor som mler riene mine, og bebis sine hjerteslag og bevegelser. I den halvtimen jeg satt med monitoren ndde smertene et helt nytt niv og ble enda verre og kraftigere enn noen gang fr, og jeg skjnte fort at vi ikke kom til bli sendt hjem igjen snn som de andre gangene jeg hadde vrt innom. P skjermen kunne jeg se p stramningstallene hver gang en rie nrmet seg, og jeg tviholdt meg fast i stolen for ikke bryte sammen, men fokuserte p puste dypt og slappe av selv om det er mye lettere sagt enn gjort... N nrmet klokken seg 22, og vi fikk beskjed om at det snart var vaktskifte s jeg kom ikke til bli underskt videre fr de nye var kommet p jobb. I mellomtiden prvde jeg jobbe med tyngdekraften mens jeg gikk rundt i ring i hele rommet mens riene tok seg skikkelig opp. Tiden gikk utrolig sakte p dette tidspunktet, og jeg hadde begynt bl en god del. Tenk om vi hadde holdt oss hjemme i noen timer til?! Etter ha sirklet rundt i rommet en god stund hadde klokken blitt godt over22, og jeg begynte bli utlmodig og f skikkelig vondt. Nr det nesten hadde gtt en time klarte jeg ikke lenger hndtere smertene, og vi mtte vi ringe i snora for f meg underskt. Ved frste underskelse hadde jeg allerede 4 cm pning, noe som regnes som aktiv fdsel, og herfra gikk det fort i svingene og rett inn p fdestua!

Det frste som skjer p fdestua er at jeg blir introdusert for den populre lystgassen, men gruet meg litt til prve det ut etter ha hrt at man kan bli skikkelig kvalm av det, men etter frste sug ble jeg litt forglad i rusen som bedvet hele meg. Kjre tok noen morsomme videoer av meg og vi vde p prve ta lystgassen til riktig tid til hver rie, for treffer man ikke riktig s har det nemlig ingen srlig smertelindrende effekt. Tiden gikk ganskefort her, og jeg tror kanskje jeg enten fikk litt for mye lystgass, eller sovnet litt mellom hver rie, for mye av dette er bare tke for meg. Alt jeg husker er at stemmen min var fryktelig rar, og at jeg holdte p knekke fingrene til kjre hver gang riene kom. Klokken nrmet seg midnatt og pningen var n p 5 cm! Jeg synes lystgassen mistet litt effekt s jeg fikk tilbud om prve ut badekar, noe jeg takket gledelig ja til! Det at lystgassen hadde mistet effekt skjnte jeg fort at ikke var tilfelle, for s fort jeg var overlatt til ren oksygen s ble smertene helt uutholdelige! Vannet ble stadig skrudd opp til varmere, og jeg slet med slappe av tross det gode varme vannet og kjresten sine rolige ord. Likevelhusker jeg at det var et par ganger der jegl helt avslappet i karet med rene godt under vannet, der jeg klarte slappe heeelt av, hrte meg selv puste og sovnet litt? Jeg glemte hvertfall helt hva vi faktisk holdt p med, glemte at jeg faktisk skulle fde barn! Fr jeg visste ordet av det kom det en ny rie og jeg fikk helt panikk, ropte ut at jeg ikke ville mer og at de mtte hjelpe meg og la meg f slippe smertene. Det var s fryktelig vondt p dette tidspuktet, og hele kroppen ble helt anspent og stiv av smertene. Jeg slet med puste rolig og kontrollert, og ville bare ut av alt... Herfra tok det ikke lang tid fr jeg ville opp igjen til lystgassen.

Klokken halvett var jeg oppe av karet og fikk p meg den kjente og kjre bl sykehusskjorten og en fancy svr bleie(...). Her varogs mitt frste mte med prekestolen som jeg hang over ganske lenge! Jeg klarte rulle bort til min kjre lystgassmaske, og etter noen minutter inn i lystgassrusen syntes jeg faktisk at det var godt st og henge. Kort tid etterp m jeg ha sovnet bort, for akkurat som i badekaret s glemte jeg helt hva vi holdte p med, glemte puste inn i gassen og vknet brtt av en forferdelig rie som virkelig var heftig. Jeg fikk beskjed av jordmor om prve slappe skikkelig av mens jeg hang der over der, vugge p hoftene og la kroppen jobbe med sitt. Akkurat da gikk jeg helt inn i meg selv, pustet rolig og kjente godt at jeg pnet meg masse innvendig. Det var overraskende godt st! Klokken tikket, og n nrmet det seg 2 p natten. N ville jeg egentlig bare legge meg ned og sove. Jeg fikk naturligvis ikke sove, men la meg i senga igjen for bli underskt. Minuttene over prekestolen m ha fungert like godt som jeg flte innvendig, for n var vi p 8 cm! Kjre gikk ut for oppdatere mamma om at vi snart var i ml, og mens han var ute gikk vannet.

SAMSUNG CSC
RETT FR FDSEL: bare en time fr vi var helt i ml.

Etter at vannet var gtt s flte jeg umiddelbart den pressetrangen jeg har hrt s mye om, og jeg kan absolutt bekrefte at det er fryktelig vanskelig hindre kroppen i gjre akkurat det den vil! Kjre ble fort hentet inn igjen fra gangen, og herfra gikk det kjempefort(Helt nyaktig tok det en halvtime herfra og til jeg l medbarnet vrt p brystet!).Det hele ble veldig kaotisk. Allerede her kom urkvinnen i meg frem, og jeg hadde ikke sjans til styre hva jeg sa eller gjorde. Jeg ble koblet p CTG monitoren igjen som mler rier og bebisen sine hjerteslag s vi hadde oversikt over at alt sto bra til med lille. Jordmor underskte igjen, jeg hadde n full pning og hadde gtt fra 8 til 10 p bare et kvarter! Det ble montert noen hndtak p sengen som skulle gjre det lettere presse, og kjre fikk beskjed om hvordan han skulle holde meg i nakken nr neste rie kom, ogs fikk jeg endelig klarsignal om presse.

Jeg har hele tiden trodd at nr man fr presse s ville det kjennes utrolig befriende ut, men det skjnte jeg fort at ikke stemte. Smerten i magen og ryggen har ikke lenger srlig betydning, for her kjennes det virkelignedentil! Her presset jeg vilt og hemningslst helt uavhengig av om jeg hadde en rie eller ikke, for dette var s vondt og jeg ville bare ha det oversttt med en gang haha... Jordmor prvde pent roe meg ned og hjelpe meg ved fortelle nr jeg hadde rie og ikke, for her gikk smertene i ett og det var umulig kjenne en rie mellom den rivende smerten nedetil! Det tok ikke lange tiden fr jordmor kunne fortelle meg at hun s mrkt hr og jeg ble skikkelig utlmodig. Jeg trodde aldri det skulle g s fort, men samtidig ville jeg at det skulle g fortere. Jeg skrek og presset og ba dem om la meg slippe mtte presse mer, for jeg var helt sikker p at hele stasen skulle eksplodere! "Neste ri, da er hun ute!"var alt jeg fikk til svar. Etter to nye rier og ingen baby sluttet jeg tro p det og tryglet dem om la meg slippe, men i mellomtiden rakk jeg se for meg bde tang og sugekopp om jeg ikke samarbeidet bedre, og bestemte meg for gi alt p neste rie, uansett hvor vondt det var - Og alt ga jeg, for plutselig hrer jeg at det er snakk om en arm, og like etterp ser jeg ned p ansiktet til babyen vr! Jeg trodde kroppen hennes enkelt og greit bare skulle falle ut etter at hodet var ute, men i mitt tilfelle mtte jeg visst gi i litt pga. armen som hun hadde oppi ansiktet p vei ut. Et siste press, og hele jenta vr var ute.

Etter fire effektive timer p fdestua, 30 minutter etter vannavgang og 20 minutter med pressrier fikk vi endelig mte vr lille prinsesse. Hun var s varm, lysegr og liten, og jeg bare strakk hendene etter henne s fort jeg s henne, fikk henne lagt p brystet mitt og herfra er det bare uendelig glede, trer og ikke minst sjokk! Alt av smerte og ubehag ble glemt, og det eneste jeg klarte si var "vi klarte det, vi klarte det!" mens jeg beundret mine to elsklinger! P dette tidspunktet hentet jordmoren min mamma, s hun ogs fikk vre med p bebis sine frste minutter. Selv om det verste var over n, og jeg hadde ftt premien for strevet s var hele kroppen i sjokk, og jeg frs og skalv som bare det og brukte litt tid p slappe av ordentlig og f igjen varmen.. Mens morkaken lsnet og ting begynte roe seg l den nye jenta vr p brystet mitt kjempe lenge, helt rolig og vakker uten lage noe srlig lyd, men likevel s vken og st. Det var tydelig at vi hadde ftt en helt frisk baby, og hun fikk ligge helt i fred hos meg. I en god stund l hun bare s rolig og s seg rundt og studerte pappaen sin som satt og beundret henne like mye, og etterhvertfikk den nybakte pappaen klippe navelstrengen♥ Jeg fikk ha henne mens jeg ble sydd ogs fr hun til slutt ble vasket, mlt og veid til 47 cm og 3010 gram, ogs ble vi trillet inn p vrt eget rom som vi fikk utdelt nr vi ankom. Herfra er alt veldig tkete for meg etter lysgassen, og ikke minst var jeg meget trtt og sliten etter et hardt dgn med lite svn og mye vondt! Jeg husker at vi ble servert champagnebrus p senga, ogs prvde vi sove litt med den gode lille jenta vr sammen med oss, og dette ble vr frste natt som tre♥ Jeg vknet flere ganger i lpet av natten og prvde ta inn hva som hadde skjedd, og l bare og beundret det lille mennesket som l ved oss. For bare noen timer siden var hun den som sparket og hikket i magen, og n l hun der s levende rett foran meg. Flelsen av ligge se p sitt eget lille barn for frste gang er helt ubeskrivelig!

SAMSUNG CSCFRSTE MTE: Her var lille Isabella bare noen minutter gammel<3

N i ettertid nr alt har sunket godt inn, og jeg har hatt tid til tenke over hva jeg har gtt igjennom vil jeg si at jeg er utrolig fornyd med det jordmdrene kalte "en drmmefdsel". Jeg har, som de aller fleste, alltid hpet p fde naturlig uten komplikasjoner og dramatikk, og det var det jeg var s heldig oppleve! Bde mamma og bestemoren min har hatt kjappe og fine fdsler, og derfor har jeg alltid forventet det, noe som kunne ha blitt ganske illeom det skulle ta flere dgn og vrt fryktelig komplisert og traumatisk! Jeg har selvsagt ogs fryktet det verste ogs med tang, sugekopp, klipping og "i verste fall" hastesnitt, men var forberedt p det, men heldigvis slapp jeg det!For uten om fde vanlig hadde jeg ogs forhpninger om n mlet uten epidural og andre sterke smertelindringsmetoder, men holde meg til lystgass og badekar. Selv om jeg ropte og ba om hjelp og smertelindring opp til flere ganger ble jeg skikkelig stolt og glad i ettertid for at jeg ikke fikk det! Jeg mtte virkelig kjenne p hvordan det er fde, og er glad for det n! Og etter ha kjent p den flelsen, vet jeg at det blir lenge til neste gang haha. N vil jeg bare takke kroppen min for hjelpen, det er utrolig hva kvinnekroppen er i stand til, og jeg er stolt!

#fdselsopplevelse #fdselshistorie #fdsel #nyfdt

18.01.2016

ISABELLA K. JOHNSEN

11:14

VELKOMMEN TIL VERDEN
SAMSUNG CSC
For godt over en uke siden startet livet p nytt, og to ble til tre ♥ Lille Isabella kom til verden 7. januar klokken 02:26, hun veide 3010 gram, var 47 centimeter lang, og hun erdet fineste jeg vet om. Den lille hjerteknuseren fr frem gledestrene mine flere ganger om dagen, og kjrligheten jeg har for den lille kroppen er uendelig. Det bli mor er den fineste flelsen i verden, og jeg er s stolt og takknemlig over hva jeg og min kjre har skapt sammen!

Den frste tiden som tre har gtt i ett med tre dagers sykehusopphold, litt familie- og vennebesk og ikke minst en haug av barselkos! Tiden gr fort i godt selskap, og jeg synes det er helt vanvittig at det allerede er godt over en uke siden jeg l p fdestua! Fdselen var kjapp og effektiv, og hadde en varighet p 4 timer fra frste underskelse til jeg l med vr lille p brystet! Det hele gikk veldig rolig for seg, og jeg benyttet lystgass og badekar som eneste smertelindring. Jeg vet at fdselshistorie er veldig populrt, og jeg deler gjerne min opplevelse med dere om det skulle vre interessant?

h jeg er s lykkelig, dette er ekte kjrlighet

03.01.2016

UKE 41 & TERMINDATO!

10:23

⋅ DAGEN ER HER ⋅

Endelig er dagen her, men ingen bebis enn! Et helt svangerskap er fullgtt og jeg er klarere for ankomstenn noen gang fr. Jeg hadde faktisk aldri trodd vi skulle komme helt hit. Av en eller annen grunn har jeg alltid hatt p flelsen av at hun skulle dukke opp fr tiden, men det kan se ut som hun liker seg godt der inne i magehuset♥

De siste dagene har jeg vrt litt ekstra glad i magen, strket over den en gang ekstra og holdt godt rundt den nr jeg sovner. Tenk at en kan bli s glad i sin egen mage... N er det vel heller det som befinner seg p innsiden som jeg er s glad i, og det blir sikkert enda bedre f henne ut s jeg kan se p, lukte p og og holde jenta vr, men likevel s er det noe med den nrheten man har under svangerskapet som ikke kan erstattes! Men s fort den flate magen er tilbake s blir nok det godt det ogs!

Til tross for at det er termin og jenta vr kan dukke opp nr som helst, s er det enda helt uvirkelig og umulig forberede seg mentalt godt nok til hva man snart skal mte. Jeg klarer enda ikke innse at vi om et par dager har et nytt menneske i livet som snart skal kalle meg mamma, og at jeg skal igjennom en fdsel. Jeg tror ikke det gr opp for meg fr lenge etter fdselen heller, at dette er noe som skal vare for evig! Jeg gleder meg s vanvittig♥


Termin:i dag! Trimester:3. trimester.


Graviditetsuke:
41(40+2) Graviditetsmned:9


Igjen til termin:
0 dager Kjnn:Liten prinsesse.


Navn:Isabella K. Johnsen♥ Vektkning:15 kg


Plager:Veldig sterke og hyppige kynnere. Humr:Blid og fornyd! Veldig klar.

Aktivitet: Noen dager rolig, andre dager heeelt vill. Virker nesten s hun tror at utveien er midt p magen... Plassmangel er ingen hindring for denne lille krabaten!

Magebilde:


Barnerom:
Endelig str det klart! For sneakpeaks kan dere se p instagramprofilen min(@lillych), hvor jeg forresten har blitt ganske flink til oppdatere!

Utstyr:
Alt vi trenger har vi n p plass! Mangler kun en madrass s er vi 110% i ml.


Om barnet:
Fosteret er i begynnelsen av denne uken 39 uker gammelt. Fostre som velger bli vrende lenger enn termindatoen, har som regel ikke vondt av det. De veier som regel noe mer og er mer vkne og oppmerksomme nr de blir fdt enn barn som blir fdt tidligere. I de fleste tilfeller blir barnet fdt nr det selv er klart.

Til mor:
Termindato, dette magiske ordet som inneholder svangerskapets tall. Hvordan kan det plutselig miste verdi? Termindatoen er passert. Du gr til sengs med store forventninger. Vil det skje i natt? Natt blir dag, og du vkner. Neida, her er alt som fr. Er det underlig at du kjenner et snev av skuffelse? Dagen blir etter hvert en helt vanlig dag. Og alle vil vite: "Skjer det noe?" Selvflgelig skjer det noe ? det gjr det hele tiden med kvinner som venter. Men barnet lar vente p seg. Kvinner klarer nemlig ikke f fdselen i gang alene. Rier kan riktignok settes i gang p kunstig vis, men den normale prosessen er annerledes og s kompleks at vi enn ikke forstr den helt. Nr barnet nr et visst modenhetsniv, ser det ut til at det produseres biokjemiske og hormonelle signaler. Disse stoffene bidrar til redusere morkakens funksjoner. Resultatet er en rekke hormonelle hendelser som setter fdselen i gang.

Nr fdselen nrmer seg, hevdes det at vi kan hjelpe naturen f fortgang i sakene. I mannens sd finnes det nemlig prostaglandin som kan hjelpe livmorhalsen til modnes hurtigere. Det kan godt hende samleie virker, kanskje er det verdt et forsk?

De kraftige riene kommer og forteller deg at n er barnet klart. Gled deg til startskuddet" Det kan g nr som helst!

(Hentet fra babyverden.no)

02.01.2016

TANKER RUNDT SVANGERSKAPET

19:05

Er det noe som flger med et svangerskap, s er det alle sprsmlene rundt det. Det renner inn sprsml om absolutt alt bde innen og rundt det vre gravid, og spesielt fdsel.Gruer du deg til fdselen? Er det ikke slitsomt? Er du ikke lei? Er det kjedelig vre edru p fest? Har det vrt vanskelig f alt i orden?Ja, listen er lang! N som svangerskapet snart takker for seg og det kun er den store finalen av en fdsel som gjenstr s kan jeg jo oppsummere litt om hvordan denne reisen har vrt, for de som kanskje sitter med sprsml eller for de som selv har tenkt p bli gravide i ung alder, og ikke minst for meg selv slik at jeg kan lese p dette om noen r♥

Jeg kan jo med en gang bare si at jeg er s heldig g under de som har/har hatt et mer eller mindre problemfritt svangerskap! I lpet av disse ni mnedenehar livet mitt stort settvrt akkurat som fr. Jeg har verken vrt kvalm, syk, deprimert eller "handikappet" p noe som helst vis bortsett fra en bekkenlsning og ryggsmerter som i hst hindret meg i jobbe fult som servitr, og danse p skolen. Jeg blesykemeldt fra jobb og skole for snart tre mneder siden, og plagene er betydelig mye mildere etter ha ftt slappe av og ta ting i mitt tempo, s det er ikke noe jeg vil se p som en plage jeg forbanner meg over! Det er nok mange som har verre smerter av en ulykke eller en skade, enn meg som bare er gravid! Ikke bare er formen p topp, men hver gang jeg har vrt p ultralyd eller sjekk p sykehus/jordmor/lege, er det bare positive tilbakemeldinger og gode beskjeder. Alt har alltid sttt perfekt til med bde med meg og jenta vr!

Selv om jeg har sklidd igjennom ni mneder med et fantastisk svangerskap, har det selvsagt vrt mange bekymringer involvert. Fra starten av var jeg forberedt p det verste etter ha hrt hvor ille et svangerskap kan vre. Man kan jo ikke unng hre om de som blir kjempe drlige, sengeliggende i store deler avsvangerskapet og ikke klarer fungere optimalt p grunn av sine store plager og smerter bde her og der. Man hrer om hvor tungt det er, og om alle plagene man forbanner seg over, og de som bare gleder segtil vre ferdig. Med disse forventningene jeg hadde i starten, s m jeg f siat jeg er veldig glad for ikke ha opplevd noe av dette, men heller det stikk motsatte! Jeg merker svidt til at jeg er gravid, og selv n etter et fullgtt svangerskap, s hender det av og til at jeg skvetter litt av sparkene i magen som minner meg p hva som skal skje fremover. Samtidig kjennes det ut som dette er noesom skal vare for alltid. Tanken p at dette kapittelet snart er over, er nesten litt trist! Jeg elsker kjenne liv i magen og gruer meg faktisk litt f igjen en tom og flat mage. Flelsen av bre et barn er helt ubeskrivelig, og er utvilsomt det koseligste jeg har opplevd s langt i livet!

Nr jeg skriver dette, fler jeg meg nestenlitt "kjip" mot de som har et mindre heldig svangerskap, og de som bare har villet bli ferdige. Men det fles veldig feil skulle legge skjul p at man nyter g gravid! Likevel tror det var og er lurt vre forberedt p at det selvsagt kan bli noen slitsomme og tunge mneder, men vite at det ogs KAN g kjempefint, for alle svangerskap er jo helt forskjellige. N mot slutten kommer det mange sprsml om jeg er lei, om det er tungt og slitsomt, og om jeg gleder meg til vre ferdig. Det jeg svarer er ofte "nei, jeg kunne gjerne gtt gravid noen mneder til!" Og da blir jeg som oftest mtt med et sjokkert ansiktsutrykk etterfulgt av historier om de som hadde det s tungt og flt i slutten,og da spesielt av de som allerede har barn fra fr og snakker av egne erfaringer. Da kjennes det litt ubehagelig ut brette ut om mitt problemfrie svangerskap i frykt for "gni det inn", men samtidig blir jeg bare enda mer takknemlig nr jeg hrer hvor ille det kunne ha vrt! Jeg hper bare at fdselen blir en flott avslutning p denne fasen, og at jeg ikke m betale med en fryktelig fdsel etter ha sklidd igjennom all forarbeidet haha!

Selv om denne fine tiden har gitt meg mange fine reaksjoner, fine samtaler og fine opplevelser, s har det ogs dukket opp noen negative og komiske reaksjoner rundt det ene og det andre. Er det noe som har spesielt har skapt reaksjoner og rare settinger, s er det strrelsen p magen og kroppen min generelt. Det er rart hvordan andre engasjerer seg i strrelsen p den gravide, men slik er det alts. For ikke glemme hysteriet rundtFotballfrueog hennes mage bde under og etter svangerskapet!Jeg har jo ikke akkurat den strste gravidmagen, og det var ikke fr langt ute i uke 20 at den i det hele tatt ble synlig. Dette er jo naturligvis fordi jeg er ganske liten bde i vekt og kropp, og alltid har vrt det naturlig! Likevel har jeg ftt flere rare kommentarer av totalt fremmede p butikken og noen kjente om hvor liten jeg er. Jeg ser ikke p dette som noe negativt, fordi jeg vet at bebis vokser akkurat som hun skal, og med mine 13 kilo ekstra er jeg stor til meg vre! Men enkelte har virkelig sjokkert meg med direkte ufine kommentarer, og her er flertallet fremmede. Dette har jo ftt meg til tenke litt, for hva er egentlig OK? Hva er greit? Det ville jo vrt en snakkisom jeg la p meg 30 kilo og fikk en baby langt over gjennomsnittet ogs...

En annen ting jeg har opplevd som er litt rart er sprsml rundt alkohol og fest. Jeg har de siste to rene ikke hatt srlig interesse av drikke alkohol for bli full, rett og slett fordi jeg ikke liker flelsen av vre ruset og ikke ha kontroll. Etter jeg gikk ut offentlig om svangerskapet har jeg ftt s mange sprsml om det er kjedelig vre edru blant andre som drikker alkohol. Svaret er ganske enkelt nei! Jeg er forsvidt en ganske usosial sjel som holder meg mye hjemme alene, og jeg kan telle p n hnd der jeg i lpet av svangerskapethar deltatt p julebord, arrangement eller andre omstendigheter der de rundt meghar drukket alkohol mens jeg selvsagt har holdt meg til brus, og det har gtt helt fint! Jeg trenger nemlig ikke alkohol for kose meg, uansett om jeg er gravid eller ikke! For bare noen helger siden ble jeg med kjresten til en kompis der det var en del folk o alkohol, og i ettertid fikk vi begge hre at jeg ikke burde vre med, at det var feil av kjresten ta meg med, og at jeg burde holdt meg hjemme. Men hvorfor? Har ikke jeg like stor rett som alle andre vre sosial og i andres selskap selv om jeg har et barn i magen?Det er viktig lre seg og huske at vre gravid ikke betyr vre syk.Ikke minst burde det vre oppklart at jeg kan faktisk ta vare p meg selv, og bestemmer selv hva jeg vil og hvor grensene mine gr!

Disse ni mnedene har utvilsomt vrt de fineste mnedene i mitt liv, og jeg har vokst s masse! I lpet av svangerskapet har jeg virkelig lrt mye om bde meg selv og det bli voksen, og det merkes i hjemmet, i hodet og ikke minst i forholdet til meg og kjre! g fra tvile p om vi kom til f til vre foreldre, til fle at dette var meningen med livet, ogkjenne p instinktene og fle seg voksen og viktig er bare helt fantastisk, og enda bedre er det vite at dette bare er starten p noe enda strre og bedre! Det er som sagt litt trist skulle si seg ferdig med magen og kosen rundt det bre barnet inne hos seg, men i gjengjeld fr jeg jo endelig mte vrt eget lille mirakel, og ikke minst s gleder meg s fryktelig til neste kapittel som en liten familie p tre! Takk for ni fantastiske mneder♥

KATEGORI: Tanker - 3 kommentarer
hits