29.10.2015

MAYBEAUTY FACE MASK + RABATTKODE

16:00

sponset produkt


I helgen som var hadde jeg alenehelg helt for meg selv, og jeg hadde nok av tid til å gi både hud, hår og negler en velfortjent pleierunde. Det er nemlig ingen hemmelighet at svangerskapet i mitt tilfelle medførte fæle utbrudd i ansiktet, og derfor passet det utmerket å benytte meg av den velkjente peel off masken fra MayBeauty! Det finnes jo en haug av slike svarte ansiktsmasker på markedet som jeg har testet i håp om å bli kvitt blackheads og kviser, men blitt skuffet gang på gang fordi de ikke har gitt resultatet jeg håpet på... Denne derimot gjorde faktisk akkurat det den lover, og ga meg det etterlengtede resultatet jeg har vært ute etter!

Det er ikke uten grunn at den heter nettopp the incredible facemask, for den skal en haug av gode egenskaper som blant annet er å fjerne sorte prikker, motvirke akne, fjerne døde hudceller og overflødig fett i porene. I tillegg er den ikke testet på dyr! 

Start med ren og tørr hud og påfør helt enkelt med kosten som følger med. Det er veldig mye i en liten pakke, så det er mer en nok til å smøre tykt på i hele ansiktet som anbefalt(bare unngå den tynne huden under øynene, øyenbryn og eventuelt annen hårvekst!) Jeg derimot valgte å bare dekke til de verste områdene i ansiktet som er nesen og haka. Etter 30-45 minutter kommer den morsomste delen der masken helt stiv og klar til å rives av, dette kan gjøre litt vondt men i gjengjeld skal alt av blackheads, whiteheads, fett og støv sitte igjen på masken etterpå. Helt ren hud uten å måtte klemme, skrubbe og utsette huden for skade og langvarige merker. Ikke minst så er huden siiilkemyk etterpå♥ 


Jeg har vært så heldig å få dele ut en rabattkode slik at dere også kan få gleden av de fine maskene fra May Beauty med -30% rabatt! Ved å klikke HER aktiveres koden med en gang, og du kan velge og vrake hvor mange pakker du vil ha hjem. En annne mulighet er at du kan skrive inn koden som står nederst i innlegget etter du har lagt ønsket antall masker i handlekurven! Selv har jeg prøvepakken som inneholder fem poser, kosten og en hudguide som vanligvis koster 249,-, men benytter dere koden får dere alt for 173,- 

Skal dere prøve?

KATEGORI: Blogg - 0 kommentarer
25.10.2015

MIN STØRSTE UTFORDRING

14:34

Dette er starten på et langt og rotete innlegg jeg har hatt i tankene lenge. Det er et innlegg jeg har hatt lyst å skrive i godt over et år! Ikke fordi jeg får noe særlig ut av det eller fordi det kommer til nytte for noen andre, men fordi det bare hadde vært greit å skrive fra seg? Det blir et ganske personlig innlegg som er skrevet i frustrasjon og skuffelse, og handler om noe jeg daglig sliter mye med, og har slitt med så lenge jeg kan huske, men som mange ikke forstår eller tar på alvor.

Jeg er av den typen som er flink til å klage over bagateller og ting som irriterer meg, plager meg og gjør meg sint. Jeg lager et stort nummer ut av små dusteting som de fleste andre ville oversett. Som en teit anmerkning, dårlig holdning av ei på butikken eller folk som misforstår meg. Bagateller får meg til å furte hjem og jeg klager gjerne høylytt til både mamma og kjære. Jeg blir sint og de ler, også glemmer jeg det etterpå. Bagateller. Det er typisk scenario når jeg føler meg urettferdig behandlet, jeg overreagerer! 

Men det er ting i hverdagen som virkelig går inn på meg, de tingene jeg virkelig tenker mye over og lar påvirke meg og humøret mitt langsiktig, og ting som bryter meg ned i stor grad. De tingene snakker jeg ekstremt lite om både for venner og hjemme. Kanskje når jeg er litt lei meg eller sint, så kommer det frem i en eller annen desperat setning som blir sagt i frustrasjon, men så snakker jeg ikke om det mer. Jeg kunne sagt at det er fordi at jeg ikke er personen som klager og syter, men det er jeg så absolutt! Kanskje jeg sier lite fordi jeg skammer meg over det og skuffer meg selv fordi jeg føler meg svak? Eller kanskje jeg bare vet innerst inne at jeg har det veldig fint med friskt barn i magen, fantastisk søster jeg kan fortelle alt til, en fantastisk kjæreste som strekker seg langt for å gjøre meg glad, og gode vellykkede foreldre som gjør så å si alt for meg, og kanskje det gjør at jeg føler at jeg ikke har en slags "rett" til å klage selv om det gjelder ting som påvirker meg negativt i enorm stor grad? Jeg vet ikke. Men nå vil jeg skrive fra meg og prøve å beskrive det som bryter meg ned mest, og det jeg sliter mer med enn alt annet, og det jeg tenker alt for mye på i en ubehagelig stor grad. Skolen.



Jeg har i utgangspunktet aldri vært glad i skolen egentlig, og jeg har minner helt tilbake til 1. og 2. klasse hvor jeg gjorde ugagn på skolen i håp om å bli utvist og heller ville være med mamma på jobb. Jeg latet som jeg var syk oftere enn barn flest, og skrøt av meg selv når jeg fullførte en hel skoleuke uten fravær. Også i dag, over 10 år senere, gjør jeg fortsatt det sistenevnte.
Skolen er ikke et problem for meg fordi jeg er uten forståelse og ikke mestrer det faglige, tvert i mot! Jeg har alltid hatt nogenlunde gode karakterer, skriver ålreit, lærer fort, forstår det aller meste faglige stoffet og har ingen form for prestasjonsangst. Jeg er ikke venneløs og det er ingen av de jeg omgåes som jeg ikke kommer overens med...  
Men likevel sitter jeg oppe hver kveld når det nærmer seg leggetid, og jeg gruer meg. Jeg gruer meg veldig.

Jeg gruer meg til å mestre morgendagen. Jeg gruer meg til å stå opp og møte det jeg helt egentlig ikke takler. Jeg gruer meg til en syv timers lang og utfordrene skoledag. Jeg gruer meg til å bare være tilstede. Jeg gruer meg til å komme hjem sliten, sint og trist etter å ha presset meg igjennom min største utfordring. Og når jeg har kommet så langt, så gruer jeg meg til det blir kveld igjen, for da nærmer det seg ny skoledag. I tillegg sover jeg ekstremt dårlig. Er jeg heldig får jeg som regel sove maks 4 timer om natten, men sjeldent mer. Dette er fordi jeg sitter oppe lenger enn jeg må fordi jeg gruer meg til å legge meg for å stå opp igjen. I tillegg bråvåkner jeg flere ganger midt i natten og håper at klokka viser at det enda er lenge til jeg skal stå opp. 

Med denne onde sirkelen tilsvarer det rundt 20 timer av døgnet hvor jeg konstant går rundt å ordentlig gruer meg i så stor grad at jeg blir dårlig, og det er lite eller ingen ting som hjelper. De dagene jeg tar meg fri og holder meg hjemme, sitter jeg hele dagen og frykter en melding eller anrop fra en eller annen lærer eller varselbrev på iSkole. Ikke minst skuffer jeg meg selv. Men noen dager er jeg faktisk så sliten og ødelagt at jeg ser på det å stå opp som umulig. Dette er morgener hvor jeg har bråvåknet utallige ganger i løpet av natten etter å ha drømt at jeg skulle ha stått opp for å dra på skolen. Det er dødsslitsomt at jeg ikke engang får nattesøvnen for meg selv! De eneste nettene jeg er sikret en god natts søvn, er de gangene jeg allerede har bestemt på forhånd at jeg trenger hvile, og bestemt at "i morgen blir jeg hjemme". De kveldene lar jeg vær å skru på vekking, og jeg legger meg med en ordentlig god følelse i kroppen. Og akkurat de nettene, i likhet med nettene fra fredag til lørdag, er de eneste nettene hvor jeg sover leeenge, godt og uavbrutt. Er ikke det rart? Det er i hvert fall ikke tilfeldig. 



Tidligere i år sa det faktisk helt stopp for meg. Jeg var ferdig. Klarte ikke mer. Jeg kom til det punktet hvor jeg ble syk og skadet innvendig av å tvinge meg opp og ut hver morgen for å slite meg ut. Det var selvpining hele veien helt til det til slutt sa stopp. Jeg verken orket eller klarte å pushe meg selv noe lenger, og ble borte i nærmere en måned før skolen tok ordentlig tak. Første tanke er at det høres deilig ut å bare "ta seg en måned fri", men det var ikke avslappende eller deilig i det hele tatt. Ikke bare holdt jeg meg unna skolen, men jeg holdt meg hjemme fra alt. Jeg verken møtte eller hadde særlig kontakt med venner, gjorde ikke noe fornuftig og hadde egentlig ikke noe liv. Jeg stengte meg helt inne her hjemme og visnet uten å få i meg nok mat, drikke eller nok søvn. Det verste var at vekten av skolen hang på skuldrene mine som en byrde jeg ikke ble kvitt, for selv om jeg ikke møtte opp og ikke var fysisk tilstede, var skolen hele tiden en del av hverdagen og tankene og gjorde meg nesten mer stresset enn når jeg var tilstede. Det var steinhardt å vite at jeg skulle ha vært der. Nok en dag hjemme ble til nok en dag med varsel fra skolen, nok et ubesvart anrop eller melding fra lærere, rådgivere og nysgjerrige fra klassen, og nok en dag nærmere å miste hele skoleplassen. Men jeg reiste meg til slutt, og fullførte andre året med et ræva gjennomsnitt men en god eksamenskarakter. Men nå sliter jeg igjen.

Kombinasjonen av å nærmest hate skolen samtidig som jeg skal forberede meg på å snart skulle starte et helt nytt og totalt ukjent liv som mamma, med ny ukjent hverdag, nye ukjente rutiner, nytt liv og nye utfordringer, er for meg vanskeligere enn noen gang, og så og si umulig. Det å føle at du blir tvunget til noe du overhode ikke vil fordi du MÅ. Du MÅ prestere når du ikke har nok å gi fordi du er sliten og kroppen blir tyngre og tåler mindre. Du MÅ lære ting du ikke har interesse for, og du straffes med dårlige resultater om du ikke klarer. Du blir oftere fortalt hva du gjør dårlig enn det du gjør bra, selv om du gir det du har. Du blir beskyldt for å ikke ha såpass med fokus og motivasjon som du burde ha hatt fordi du har nok av andre ting å tenke på utenfor skolen. Du blir sett ned på om du ikke er tilstede, og det som skal kunnes blir ditt eget ansvar, og du straffes om du ikke kan alt til neste gang, og du føler deg utilpass fordi du ikke henger med eller ikke forstår eller ikke får til.

Jeg snakker som sagt sjeldent og lite om ting som virkelig plager meg. Jeg fremstår nok som ei glad, selvsikker og sterk jente med bein i nesa og hard holdning, og ler jo oftere enn jeg er sint og jeg diskuterer oftere enn jeg gråter. Men siste alternativ for meg når jeg er uenig eller føler meg dårlig behandlet av lærere eller folk generelt, er å krype sammen, bli myk og sårbar. Det er ikke meg. Jeg stiller meg heller opp, provoserer gjerne litt ekstra med vilje fordi jeg tør, og fordi jeg synes det er viktig å ikke gi etter når jeg ikke er enig bare fordi andre vil ha noe ut av meg. Derfor, er det lett å se på meg som en slags slags blokk som man lett kan pusse og pirke på til de får det vil ha av meg uten at jeg tar det særlig tungt, fordi jeg ikke blir myk og sår. Tror det er lett for mange å tenke at "Lilly er en sterk jente, hun kan vi få mer ut av!". Men herregud dere tar så feil! Dette er i hvert fall hvordan JEG oppfatter skolen.
I starten av ungdomskolen prøvde jeg til og med å bytte skole fordi jeg trodde det var der problemet lå. Til all overraskelse ble forslaget avvist. Hvorfor? Fordi lærerne og styret på skolen mente jeg var en jente som var godt likt og ikke hadde problemer med noen ting, de kunne ikke forstå hvorfor ei som meg skulle ha behov for skolebytte. Dette fikk de fortjent svi for noen år senere når BUP og PPT fikk høre om situasjonen min og tok skikkelig tak. Hvis jeg har nødt til å bryte sammen, bli myk og forsvarsløs når jeg blir konfrontert, for å bli forstått av de jeg omgåes med innenfor skolens vegger, så gjør det meg bare sikker på at dette ikke er bra verken for meg, de jeg omgåes med eller lillegull i magen. Spesielt ikke når jeg har så mye annet i hodet akkurat nå! Det foregår så alt for mye annet i hodet på meg enn skole, skolearbeid og dansekoreografier. Jeg har helt andre prioriteringer nå før jeg blir mor som jeg mener er mye viktigere, og det gjør skolen så ufattelig utfordrende for meg. 



Det verste er at i løpet av de snart 13 årene jeg har tvunget meg selv på skolen, så vil jeg ikke påstå at jeg jeg har fått igjen noe som helst som jeg ikke kunne fått utenom. Det hadde jo vært en trøst om jeg kunne følt at jeg får noe igjen etter alt strevet, men nei. De lange og uutholdelige dagene på skolebenken har jeg dessverre ikke fått noe nyttig igjen for. De tingene jeg har lært har ingen ting med kunnskap om verken naturfag, språk, samfunn eller geografi å gjøre. Det jeg har lært er hvordan mennesker oppfører seg og er. Noen er gode og ekte, verdt å ta vare på, mens noen er falske og fæle folk du ikke har bruk for! Men det kunne jeg lært på så mange andre måter uten å måtte tvinge meg igjennom flere år med ræva på en ubehagelig stol, blyant i hånda og fult av kaos i hodet. Derfor gjør det meg frustrert, sint og lei meg når jeg med hånden på hjertet kan si at jeg er sikker på at jeg har kastet bort snart 13 år av livet mitt på skolebenken forgjeves. Disse årene har ikke gitt meg noe annet enn stress, utmattelse, mobbing og utfrysning, dårlig motivasjon, depresjoner, dårlig selvtillit, dårlig matlyst, dårlig søvn og dårlig humør, og fy faen så kjipt det er.

Tanken og følelsen av at de aller fleste rundt meg klarer seg, fullfører eller har fullført skolen, får meg til å føle meg svak og jeg skammer meg. Skole er noe alle har vært eller skal igjennom, så hvorfor får ikke jeg det til? Hvorfor klarer ikke jeg det alle andre klarer eller har klart? De gangene dette gnager på meg som verst så har jeg det virkelig ikke godt med meg selv! Heldigvis har jeg en familie og en kjæreste som forstår, støtter og hjelper så mye de kan. Mamma og kjære strekker seg så langt for at jeg skal ha det bra. De ser meg på mitt verste, og takler det. De lytter og trøster når jeg trenger det. Hos dem er det ingen ting som blir til tvang, bare forslag og gode ord. Jeg har lenge tenkt at skolen skulle jeg klare å fullføre selv om jeg har et barn å ta vare på etter jul, bare for å bli ferdig en gang for alle, og aldri måtte gå tilbake. Men nå tror jeg ikke lenger at jeg klarer det, jeg vil ikke pushe meg over flere hinder som krever mer enn jeg har å gi. Jeg er livredd for å skuffe meg selv, men til syvende og sist tror jeg at jeg har lært at jeg vil ha mer glede av å ta vare på meg selv og mitt barn og de som betyr noe enn å fullføre noe jeg ikke ser på som nyttig eller godt for meg. Det er trist at det tok så fryktelig lang tid før jeg innså det selv! Skolen har tatt mer fra meg enn den har gitt meg, men er det noe det ikke får ta fra meg så er det mitt første år som mamma. 

KATEGORI: Blogg - 8 kommentarer
24.10.2015

GRØNT ER SKJØNT

11:17

GO GREEN!


Denne er SÅ GOD! Den inneholder mango, ananas og banan, og det som gjør den så grønn er sunn og god grønnkål. Og det aller beste er at den er fra ferdigpose så den er ferdig på minuttet. Kjøpt på Rema 1000♥ 

Denne helgen er kjære på guttetur og mine foreldre er bortreist, så disse dagene skal jeg bruke på kun meg selv! Litt ensomt er det jo, derfor sa jeg ja til å sitte barnevakt for de to hundene til mamsen, og de er gode å ha for å ikke bli husredd! Jeg har mange ting som skulle vært gjort de dagene her som å male barneseng og stellebord ferdig, men etter at jeg kjøpte maling i feil farge så stoppet det prosjektet helt opp, så her går det i rydding av barnerom og hekling av små baller som senere skal bli deler av vognpynt og uro! Veldig deilig å ikke ha andre gjøremål enn ting som kan gjøres hjemme. 

Hva er deres helgeplaner?

Ikke glem at jeg kjører en giveaway på Instagram @ lillych!


KATEGORI: Blogg - 6 kommentarer
23.10.2015

GIVEAWAY: VINN PETITE CHERIE VOGNPOSE

14:06


Dette har jeg gledet meg lenge til å annonsere! I samarbeid med fantastiske Jollyroom skal jeg få dele ut en nydelig vognpose fra Petite Chérie ♥ Om du ikke har barn selv, er jo dette likevel en nydelig presang til noen småbarnsforeldre i familien eller i vennegjengen? Posene kan nemlig brukes i alle type vogner, både for de nye små og de litt eldre som bruker sportsdel på vogna. Derfor passer denne for alle som triller vogn så lenge barnet får plass oppi posen! Nå som det går mot vinter er dette en super vognpose av fleece som er egnet for kaldt vær, og den er selvsagt både vind- og vannavstøtende. Og skulle man ville trille en ekstra fresh vogn hele året så har Petite Chérie også Summer Covers, for mildere vær, i samme design! 


HVORDAN DELTA?

Konkurransen foregår på min Instagram som du finner HER, og for å delta må du:
1. Følge meg(@lillych) og @jollyroomno på Instagram
2. Kommentere hvilken farge du kunne tenkt deg 
+ tagge 2 venner i kommentarfeltet.
KOMMENTER SÅ MANGE GANGER DU VIL, OG DEL GJERNE BILDET PÅ EGEN INSTAGRAM FOR ØKT VINNERSJANSE!


#jollyroomno #jollyroom #petitecherie #jollyroomgiveaway #giveaway #vognpose #konkurranse

KATEGORI: Giveaways - 0 kommentarer
21.10.2015

I DET KREATIVE HJØRNET

11:29

Da jeg ble gravid var det ikke bare magen som vokste, men kreativiteten! Idebanken har nærmest eksplodert og hodet er full av inspirasjon. Jeg følger nok godt over hundre interiør- og dekor brukere på Instagram, og der har jeg sett så ufattelig mye fint som jeg vanligvis bare ville bestilt, men nå er jeg er helt innstilt på å lage selv. Alt fra uroer, dekorasjoner, vognpynt, smokkesnor, kleshengere, klær og bilder og ja, you name it... Jeg vet hva jeg skal ha, og jeg skal lage det selv! Jeg er jo ganske glad i håndarbeid generelt, og ikke minst utålmodig(!!!) så mye har jeg startet på allerede. Gleder meg til å vise frem hva jeg har fått til etterhvert♥


WHY BUY...



...WHEN YOU CAN DO IT YOURSELF?

♥noen av bildene er hentet fra instagrambrukere som hello.henley, lovelettersbytillie, whistle_dixie & mitahli_designs

 

KATEGORI: Blogg - 4 kommentarer
18.10.2015

UKE 30

10:52

⋅ TREDJE OG SISTE TRIMESTER ⋅

Tenk at jeg endelig er inne i mitt tredje og siste trimester i svangerskapet! Selv om formen er relativt upåklagelig så begynner jeg virkelig å kjenne at deler av kroppen synes det begynner å bli veldig tungt. Blir jeg sittende eller liggende i og samme stilling for lenge, verker hele kroppen når jeg først rører på meg igjen. Jeg blir fryktelig andpusten av å såvidt være i bevegelse, bekkenet lider og forteller meg fort hva jeg ikke kan gjøre lenger, og nattesøvnen blir dårligere og dårligere. Men likevel trives jeg så godt i min egen kropp akkurat nå! Føler meg så flott med den runde magen som jeg har blitt alt for glad i, og jeg elsker å se den vokse seg større og større♥ Det er så fryktelig rart å tenke på hva kroppen er i stand til. Helt utrolig å tenke på at hvis hun kommer før tiden så er det ikke engang ti uker til hun er her med oss, utenpå. Gleder meg så veldig til å bli kjent med den lille jenta som sparker og romsterer i magen hver dag!


                    Termin: 3. Januar 2016                                                              Trimester: 3. trimester.                       


Graviditetsuke:
 30(29+2)                                                           Graviditetsmåned: 6      
                     

     
 Igjen til termin:
11 uker  (77 dager)                                           Kjønn: Liten prinsesse.       

                            
   ♥ Navn: Isabella K. Johnsen♥                                                        Vektøkning: 8-9 kg            


                                 Plager: Fryktelige bekkensmerter!                                        Humør: Godt humør! Utålmooodig.                                                     

                  Aktivitet: Snuppeliten sparker og dytter på magen så og si hele tiden! Beina hennes er såpass lange nå at sparkene for det meste foregår langt til høyre, rett under ribbena. I tillegg kjenner jeg at hun hikker et par ganger om dagen, der hele magen dunker jevnt i noen minutter. Da må jeg bare stoppe opp med alt jeg driver med for å kjenne etter, for det er sååå koselig! Innser at jeg kommer til å savne sparkene så veldig når hun endelig er ute..

Magebilde:


 ♥ Barnerom: Rommet begynner å ta form nå, og har fått kommode, seng, madrass og klær på plass. Nå mangler jeg egentlig bare dekorasjoner, vegghyller og en stang til opphengbare klær, så er jeg nesten i mål! Men i og med vi har brukt rommet som oppbevaringsrom, er det helt nødvendig med en skikkelig utrydding snart.

  Utstyr: 
Det som mangler nå er badebalje, vognpose, stellematte og vippestol. Er imponert over hvor mye vi allerede har fått ordnet!


Om barnet:
Vekt: 1600g 
CRL: 26,5 cm
Full lengde: 36 cm

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 28 uker gammelt. Hjernens overflate blir stadig mer rynkete etter hvert som vindingene dannes. Forskere mener intelligensen kommer fra dette laget. Når vindingene snor og bukter seg på overflaten, maksimeres antallet hjerneceller og overflaten blir større. Nå kontrollerer hjernen den rytmiske pusteøvelsen og regulerer temperaturen selv!

Lanugohårene begynner å forsvinne, men forblir lengst på ryggen og skuldrene. Fosteret har nå ordentlige hår på hodet. Fettlaget under huden blir tykkere og glatter ut huden. Fettet isolerer og fungerer som energikilde.

Fosteret fortsetter å bevege seg så mye som mulig på den begrensede plassen og sparker med føttene og dunker med hendene. Noen fostre begynner også å snu seg med hodet ned nå. Dette kjenner du når fosteret sparker og dunker mot mellomgulvet og ribbeina, og hodet presser mot bekkenbunnen.

 Til mor:
Bare 10 uker igjen! Er du blant dem som plutselig får tidsnød? Så mye skulle vært gjort før babyen kommer. Utålmodigheten i forhold til partneren din kan bli stor. Kommer han til å bli ferdig med det han lovet før babyen kommer? Plutselig må det ryddes i skap, skuffer, kjeller og loft. Nyt energien, men husk at det kommer en dag i morgen også.

Har du begynt å kjenne smerter i bekkenet, kan en slik dag hvor alt skal gjøres, straffe seg. Klarer du å porsjonere ut energien, vil du kanskje ha større glede av den. Kvinner som har opplevd bekkenløsning, vet det. Noen er også plaget av åreknuter. Åreknuter er arvelig, men kan også komme fordi hormonene i svangerskapet mykner klaffene i åreveggene. Prøv å ikke stå for lenge av gangen. Klarer du å sitte med beina høyere enn magen, er det til god hjelp. Da vil blodet lettere strømme tilbake til hjertet.

(Hentet fra babyverden.no)

16.10.2015

GAVETIPS: FARSDAG

10:22

sponsede produkter

⋅FARSDAGEN ER RETT RUNDT HJØRNET⋅

Den 8. november er det farsdag, og i den forbindelse har jeg fått tilsendt noen kjempekjekke produkter fra Nivea Men! Personlig synes jeg det er dødsvanskelig å finne ålreite gaver til gutter generelt, og siden jeg regner med jeg ikke er den eneste, så tenkte jeg det ville passe utmerket å dele disse produktene med dere som også synes at det å finne gaver til mannfolka er vanskelig

Alle produktene passer perfekt for å unngå den tørre vinterhuden, men aller viktigst er serien spesielt utviklet for menn med sensitiv og irritert hud! De er alle milde og lette, og skal berolige og gi fukt til huden der det trengs, når det trengs. Dette er fire fantastiske og rimelige gavetips der alle produktene er nødvendige for mannfolka, og alt passer perfekt for enhver familiefar!




                    
ALL-ROUND LOTION
En stor nyhet fra Nivea Men! 
Nå som det går mot vinter og perioden der huden fort blir tørr, er det midt i blinken med en alt-i-en fuktighetskrem som kan brukes både i ansikt, på kroppen og på hender! Den kan med andre ord brukes på hele kroppen og er super for menn som ofte ikke er like avanserte som oss jenter som skal ha en egen krem til hver kroppsdel.... I tillegg dufter den av en mild og maskulin duft, har god konsistens og er drøy i bruk! Pris 52,-

SHOWER GEL
Her i huset "låner" typen ofte alt som står i dusjen selv om det er dyre frisørprodukter som lukter skikkelig jente eller dyre dusjoljer jeg gjerne har brukt litt ekstra penger på. Noen som kjenner seg igjen? Dette kan jo i lengden bli litt irriterende, og derfor synes det er på sin plass at gutta skal få sin helt egen såpe! Denne kan brukes både som sjampo og som ansikts- og kroppssåpe. I tillegg lukter den kjempe godt! Pris 37,-


AFTER SHAVE BALM
Denne tror jeg vil falle litt ekstra i smak hos alle menn som fjerner skjegget jevnlig. Den absorberer raskt, lindrer godt etter barbering, pleier huden, og skal beskytte mot røde prikker. Og ettersom den er helt uten alkohol så er den fantastisk selv for de med sensitiv hud! Pris 82,-

ROLL ON DEO
Deodorant med en kjempegod lukt som skal gi aktiv beskyttelse i 48 timer. Den inneholder kamilleekstrakt og avokadoolje som hindrer svette effektivt uten å irritere den ømfintlige huden! Pris 40,-



Produktene er å finne i de aller fleste butikker hvor de selger Nivea! Håper innlegget falt i smak hos dere♥

KATEGORI: Reklame - 4 kommentarer
12.10.2015

HANDYWOMAN

17:08

Da var høstferien over før den rakk å begynne, og det feiret jeg sengeliggende med heidundrende bekkensmerter. De siste ukene har både lysken og korsryggen virkelig vist meg litt av de få negative sidene med å være gravid. Ante ikke at bekkenet spilte en så stor rolle i det aller vanligste og hverdagslige ting som å ta på seg sokker eller å snu seg i sengen.. VONDT!

Tross bekkenplagene har jeg brukt ferien min på å rydde barnerommet og montert to svæææære kommoder. En til Bella sitt tøy, og en til meg og kjære sitt. Jeg bestemte meg selvsagt for å starte med den første kommoden halv to natt til torsdag, og etter fem timer med banning, blod og tårer så kunne jeg endelig legge meg klokken halv syv med vannblemmer og helvete i håndflaten. Det tok to dager før jeg ville utfordre meg selv med neste kommode, men med elektrisk skrutrekker og noe som kunne brukes som hammer ble jobben ganske mye lettere, og rommet til Bella begynner å ta form♥



For utenom det, har jeg tilbrakt hele ferien i sofaen med Modern Family på Netflix, litt Sims 4 og strikketøyet i fanget. Skulle tro jeg skulle bli bestemor så mye som jeg strikker, men det er faktisk et fantastisk tidsfordriv! I og med jeg får vinterbaby så er det sååå mye fine prosjekt å prøve seg på♥

Hva har dere gjort i høstferien?

KATEGORI: Blogg - 1 kommentar
08.10.2015

HVA SKAL HUN HETE?

13:11



Valget var overraskende enkelt og problemfritt når det kom til navn. Guttenavnet var allerede bestemt i forveien, mens jentenavnet derimot var vi litt usikre på i starten. Ikke på grunn av uenighet, for det har vi vært hele veien, men mangel på fine eller uoppbrukte jentenavn! Helt siden ultralyden der kjønnet ble avslørt har det vært helt naturlig å kalle gullet i magen etter navn, og til og med allerede kallenavn haha. Så om det plutselig skulle blitt en gutt, så ville kanskje det største problemet blitt at vi nesten har knyttet oss til navnet på en lille jenta som snart skal komme til verden. Navnet vi har valgt har vi ingen tidligere tilknytning til noen av oss verken i slekt eller bekjentskap, noe som er veldig greit da man lett knytter navn opp til de med likt navn, men her er det altså kun ei for oss!

Så hva har vi valgt å kalle henne?


Så nydelig, feminint og samtidig litt eksotisk, noe som passer bra i og med hun mest sannsynlig får mørkt hår og mørke øyne hihi. Det er enkelt å uttale på de aller fleste språk, også er det ikke så veldig vanlig! I følge nettet er det bare litt over 1000 personer i Norge som deler navn med vår Isabella. Snuppa får sitt eget fornavn og både mitt og kjæres etternavn. Jeg var i starten usikker på om hun skulle få mitt opprinnelige etternavn nettopp fordi jeg selv aldri bruker det, men i følge statistikken er det bare 9(!!!) stykker i hele Norge som heter Kröll, og det har så mye med hennes morfars bakgrunn med seg at hun må nesten bare få det! Dermed blir det vår lille Isabella Kröll Johnsen, og hun gleder vi oss så veldig til å bli kjent med♥

KATEGORI: Blogg - 4 kommentarer
01.10.2015

EN VANSKELIG AVGJØRELSE

18:38

Dette med barnevogn, hvorfor skal det være så fryktelig vanskelig?

Selvsagt er jeg en av de som sikler etter en kjent og kjær Emmaljunga vogn. Jeg som i utgangspunktet har vogn som jeg har fått av søsteren min, tenkte ikke noe særlig på dette med kjøp av vogn i det hele tatt, men så fort jeg og Tobias fikk øye på en av Emmaljunga vognene i en av barnebutikkene, ble vi egentlig overbeviste om at vi bare må ha en. Dessverre fikk jeg vite at favoritten Mondial Duo Combi i fargen Vanilla Leatherette ikke er tilgjengelig lenger, og vi må bestemme oss for ny og helt annen farge. Etter at Vanilla Leatherette ikke er mulig å få, har jeg gått helt fra Mondial Duo Combi, og går heller for Mondial De Luxe utgaven. Men fargevalget er et evig dilemma! I og med leveringstiden er lang må vi bestemme oss NÅ for å få den i tide før fødsel, men det er mye lettere sagt enn gjort!


Det er jo noe vi skal bruke så å si hver eneste dag helt til snuppa er ferdig med vogn, og det er dumt å angre seg om man skal ha den såpass lenge. Spesielt når det er snakk om så mye penger og lang leveringstid, så det er umulig å ombestemme seg når det først er bestilt opp. Tror valget hadde vært lettere om jeg hadde sett begge i virkeligheten, men siden kolleksjonen er såpass ny er det kun Dallas jeg har fått sett - og herregud den er vakker!

Likevel etter å ha sett stoffeksemplarene vet jeg innerst inne at Lounge Beige er mer meg og min stil da den er varm i fargen. Gullet har allerede masse klær i beige, hvitt og duse farger som ville passet godt sammen med beige, men også grått. Men så er det jo en fordel å ha en farge ikke alle andre har? For svart, grå og blå er jo det de aller fleste går for. Kanskje er det det tryggeste for meg også? Nei jeg er veldig usikker, og veldig redd for å angre når jeg ikke lenger har muligheten for å ombestemme meg. Jeg har bare så fryktelig dårlig tid!

Hvilken synes dere er finest?

KATEGORI: Blogg - 7 kommentarer
01.10.2015

SMERTER OG LITE AKTIVITET

10:15

Hei bloggen!
Er så morsomt å følge med på statistikken på innleggene om magen haha, de ser ut til å virkelig slå an hos både bekjente og fremmede! Veldig gøy å se at så mange er innom for å titte på magen og lese hvordan det går♥

I dag viser kalenderen oktober, og med det har høsten offisielt startet! Med andre ord er det bare rundt tre måneder til termindato og jeg begynner å få dårlig tid med tanke på barnerom og siste store innkjøp! Jeg gleder meg sånn til å komme i gang at det er unødvendig å utsette det noe mer, men de siste dagene har gått i ett med jobb, skole, husarbeid, sykdom, strikking og forsøk på å få nok søvn, og bloggen blir dessverre nedprioritert. Men etter aldri så liten tur på føden natt til tirsdag, ser det ut som jeg må begynne å ta livet litt med ro, forstå at jeg er gravid og lytte til kroppen når nok er nok. 

Tirsdagen var grusom med en voldsom stikkende smerte fra jeg sto opp, og jeg som vanligvis ikke har vondt noe som helst sted verken tidligere i svangerskapet eller før graviditeten ble straks urolig, googlet litt frem og tilbake og roet meg med at det var normalt og at det snart ville gå over! Smertene kom og gikk med korte mellomrom og plaget meg skikkelig, likevel dro jeg på jobb og jobbet noen timer med ubehag helt til det slo meg at jeg ikke hadde kjent noen tydelige spark i løpet av hele dagen! Etter å ha spist, drukket kald drikke og prøvd å dytte på magen uten noe respons ble det rett på føden når jobbskiftet var over. 

Med hjertet i halsen og tårevåte øyne ble jeg liggende å vente på at jordmor skulle finne hjertelyden til gullet, noe hun heldigvis gjorde! Alt hørtes bra ut, og tross smertene jeg hadde, visste vi med sikkerhet at snuppa hadde det bra, og både jeg og kjære kunne puste lettet ut. Ble for sikkerhetsskyld henvist til UL dagen etter der alt så veldig bra ut, men fikk beskjed om at magen er unødvendig hard, noe som den egentlig har vært hele svangerskapet, men spesielt når dagene er hektiske. Jeg skal nå begynne å ta bedre vare på meg selv og kroppen min. Det er ikke før nå jeg faktisk innser at kroppen er i forandring, og magen begynner å vokse fort! Tror jeg overvurderer min egen kapasitet uten å ta helt hensyn til hva som er bra og ikke.. Nå blir det slutt på det! 

Lillegull har blitt kjempestor siden jeg så henne sist, og det var kjempekoselig å se henne igjen og vite at alt er i orden♥ Nå er også smertene borte, og hun sparker som bare det. Rart å tenke på at hun er den som skjuler seg inni kulemagen! 

Lilly Christina

    Kontakt

    lillychristina-@hotmail.com

Siste innlegg

INSTAGRAM

 

SUBSCRIBE

 
 
hits