02.01.2016

TANKER RUNDT SVANGERSKAPET

19:05

Er det noe som følger med et svangerskap, så er det alle spørsmålene rundt det. Det renner inn spørsmål om absolutt alt både innen og rundt det å være gravid, og spesielt fødsel. Gruer du deg til fødselen? Er det ikke slitsomt? Er du ikke lei? Er det kjedelig å være edru på fest? Har det vært vanskelig å få alt i orden? Ja, listen er lang! Nå som svangerskapet snart takker for seg og det kun er den store finalen av en fødsel som gjenstår så kan jeg jo oppsummere litt om hvordan denne reisen har vært, for de som kanskje sitter med spørsmål eller for de som selv har tenkt på å bli gravide i ung alder, og ikke minst for meg selv slik at jeg kan lese på dette om noen år♥

Jeg kan jo med en gang bare si at jeg er så heldig å gå under de som har/har hatt et mer eller mindre problemfritt svangerskap! I løpet av disse ni månedene har livet mitt stort sett vært akkurat som før. Jeg har verken vært kvalm, syk, deprimert eller "handikappet" på noe som helst vis bortsett fra en bekkenløsning og ryggsmerter som i høst hindret meg i å jobbe fult som servitør, og å danse på skolen. Jeg ble sykemeldt fra jobb og skole for snart tre måneder siden, og plagene er betydelig mye mildere etter å ha fått slappe av og ta ting i mitt tempo, så det er ikke noe jeg vil se på som en plage jeg forbanner meg over! Det er nok mange som har verre smerter av en ulykke eller en skade, enn meg som bare er gravid! Ikke bare er formen på topp, men hver gang jeg har vært på ultralyd eller sjekk på sykehus/jordmor/lege, er det bare positive tilbakemeldinger og gode beskjeder. Alt har alltid stått perfekt til med både med meg og jenta vår!

Selv om jeg har sklidd igjennom ni måneder med et fantastisk svangerskap, har det selvsagt vært mange bekymringer involvert. Fra starten av var jeg forberedt på det verste etter å ha hørt hvor ille et svangerskap kan være. Man kan jo ikke unngå å høre om de som blir kjempe dårlige, sengeliggende i store deler av svangerskapet og ikke klarer å fungere optimalt på grunn av sine store plager og smerter både her og der. Man hører om hvor tungt det er, og om alle plagene man forbanner seg over, og de som bare gleder seg til å være ferdig. Med disse forventningene jeg hadde i starten, så må jeg få si at jeg er veldig glad for å ikke ha opplevd noe av dette, men heller det stikk motsatte! Jeg merker såvidt til at jeg er gravid, og selv nå etter et fullgått svangerskap, så hender det av og til at jeg skvetter litt av sparkene i magen som minner meg på hva som skal skje fremover. Samtidig kjennes det ut som dette er noe som skal vare for alltid. Tanken på at dette kapittelet snart er over, er nesten litt trist! Jeg elsker å kjenne liv i magen og gruer meg faktisk litt å få igjen en tom og flat mage. Følelsen av å bære et barn er helt ubeskrivelig, og er utvilsomt det koseligste jeg har opplevd så langt i livet! 

Når jeg skriver dette, føler jeg meg nesten litt "kjip" mot de som har et mindre heldig svangerskap, og de som bare har villet bli ferdige. Men det føles veldig feil å skulle legge skjul på at man nyter å gå gravid! Likevel tror det var og er lurt å være forberedt på at det selvsagt kan bli noen slitsomme og tunge måneder, men vite at det også KAN gå kjempefint, for alle svangerskap er jo helt forskjellige. Nå mot slutten kommer det mange spørsmål om jeg er lei, om det er tungt og slitsomt, og om jeg gleder meg til å være ferdig. Det jeg svarer er ofte "nei, jeg kunne gjerne gått gravid noen måneder til!" Og da blir jeg som oftest møtt med et sjokkert ansiktsutrykk etterfulgt av historier om de som hadde det så tungt og fælt i slutten, og da spesielt av de som allerede har barn fra før og snakker av egne erfaringer. Da kjennes det litt ubehagelig ut å brette ut om mitt problemfrie svangerskap i frykt for å "gni det inn", men samtidig blir jeg bare enda mer takknemlig når jeg hører hvor ille det kunne ha vært! Jeg håper bare at fødselen blir en flott avslutning på denne fasen, og at jeg ikke må betale med en fryktelig fødsel etter å ha sklidd igjennom all forarbeidet haha! 

Selv om denne fine tiden har gitt meg mange fine reaksjoner, fine samtaler og fine opplevelser, så har det også dukket opp noen negative og komiske reaksjoner rundt det ene og det andre. Er det noe som har spesielt har skapt reaksjoner og rare settinger, så er det størrelsen på magen og kroppen min generelt. Det er rart hvordan andre engasjerer seg i størrelsen på den gravide, men slik er det altså. For ikke å glemme hysteriet rundt Fotballfrue og hennes mage både under og etter svangerskapet! Jeg har jo ikke akkurat den største gravidmagen, og det var ikke før langt ute i uke 20 at den i det hele tatt ble synlig. Dette er jo naturligvis fordi jeg er ganske liten både i vekt og kropp, og alltid har vært det naturlig! Likevel har jeg fått flere rare kommentarer av totalt fremmede på butikken og noen kjente om hvor liten jeg er. Jeg ser ikke på dette som noe negativt, fordi jeg vet at bebis vokser akkurat som hun skal, og med mine 13 kilo ekstra er jeg stor til meg å være! Men enkelte har virkelig sjokkert meg med direkte ufine kommentarer, og her er flertallet fremmede. Dette har jo fått meg til å tenke litt, for hva er egentlig OK? Hva er greit? Det ville jo vært en snakkis om jeg la på meg 30 kilo og fikk en baby langt over gjennomsnittet også...
 
En annen ting jeg har opplevd som er litt rart er spørsmål rundt alkohol og fest. Jeg har de siste to årene ikke hatt særlig interesse av å drikke alkohol for å bli full, rett og slett fordi jeg ikke liker følelsen av å være ruset og ikke ha kontroll. Etter jeg gikk ut offentlig om svangerskapet har jeg fått sååå mange spørsmål om det er kjedelig å være edru blant andre som drikker alkohol. Svaret er ganske enkelt nei! Jeg er forsåvidt en ganske usosial sjel som holder meg mye hjemme alene, og jeg kan telle på én hånd der jeg i løpet av svangerskapet har deltatt på julebord, arrangement eller andre omstendigheter der de rundt meg har drukket alkohol mens jeg selvsagt har holdt meg til brus, og det har gått helt fint! Jeg trenger nemlig ikke alkohol for å kose meg, uansett om jeg er gravid eller ikke! For bare noen helger siden ble jeg med kjæresten til en kompis der det var en del folk o alkohol, og i ettertid fikk vi begge høre at jeg ikke burde være med, at det var feil av kjæresten å ta meg med, og at jeg burde holdt meg hjemme. Men hvorfor? Har ikke jeg like stor rett som alle andre å være sosial og i andres selskap selv om jeg har et barn i magen? Det er viktig å lære seg og huske at å være gravid ikke betyr å være syk. Ikke minst burde det være oppklart at jeg kan faktisk ta vare på meg selv, og bestemmer selv hva jeg vil og hvor grensene mine går!

Disse ni månedene har utvilsomt vært de fineste månedene i mitt liv, og jeg har vokst så masse! I løpet av svangerskapet har jeg virkelig lært mye om både meg selv og det å bli voksen, og det merkes i hjemmet, i hodet og ikke minst i forholdet til meg og kjære! Å gå fra å tvile på om vi kom til å få til å være foreldre, til å føle at dette var meningen med livet, og kjenne på instinktene og føle seg voksen og viktig er bare helt fantastisk, og enda bedre er det å vite at dette bare er starten på noe enda større og bedre! Det er som sagt litt trist å skulle si seg ferdig med magen og kosen rundt det å bære barnet inne hos seg, men i gjengjeld får jeg jo endelig møte vårt eget lille mirakel, og ikke minst så gleder meg så fryktelig til neste kapittel som en liten familie på tre! Takk for ni fantastiske måneder♥

KATEGORI: Tanker - 3 kommentarer
09.10.2013

REPOST; I'LL BE WAITING

23:39

Du ser ned på hendene dine og lurer på om det finnes en der ute som har fingre som passer akkurat mellom dine. Om han vil leie deg og vise hele verden at ja, hun er min. Om det er hans varme armkrok du ligger i når du sovner til filmen han valgte ut. Om det er skulderen hans du lener deg mot når verden blir tung og følelsene tar overhånd. Finnes han?



Tårene tørker sakte inn i puta di og du lurer på om det finnes en der ute som vil tørke de vekk før de treffer puta. Om han holder sine armer rundt kroppen din og lar deg puste ut. Om han er helt stille sånn at du kan høre hjertebankene hans fordi han vet at det er beroende for kroppen din. Om han løfter haken din og forteller deg at jeg er her for deg, ikke gi opp. Finnes han? 



Alle kjæresteparene på bussen. På senteret. På kafé. På skolen. Du ser på dem susse og le og klemme og lurer på om det finnes en der ute som er ment til å være din. Om dere er helt like eller helt ulike. Om han er den ryddige og du den som roter. Om han er den som tegner deg mens du leser bøker. Om du er den som elsker te og han den som ikke kan fordra det. Om han er den som gir hjertet sitt til deg og stoler på at du aldri leverer det tilbake. Finnes han? 

Stopp.

Ikke tenk. Bare pust, nyt og lev og ved en tilfeldighet møtes dere. Kanskje dere møtes på kiosken når begge strekker armen ut etter den siste sjokoladen på hylla. Kanskje dere møtes på bussholdeplassen når han spør om det er her buss 134 går fra og småfniser og sier nei, det er over veien, men i samme sekund angrer på at du sa det. Men når dere møtes vil magen din fylles med titusen flaksende sommerfugler og når leppene deres møtes for første gang vil hjertet hoppe over et slag og da vet du at ja, han finnes, og han er endelig min.



KATEGORI: Tanker - 5 kommentarer
10.06.2013

TOM

22:42

De siste dagene har jeg følt meg veldig trist og dårlig og jeg må bare prøve å sette av litt tid til meg selv og bruke god tid med venninnene mine i den tida som kommer. Jeg skal prøve å blogge som normalt, men det er vanskelig når jeg har det sånn som jeg har det nå. Tenkte bare å si fra i tilfelle jeg ikke er så aktiv på bloggfronten i tiden fremover.

Håper dere har det bedre enn meg! 

KATEGORI: Tanker - 7 kommentarer
06.12.2012

FORKLARING; SLUTT

22:34

Hei! Utroooolig lenge siden sist nå kjenner jeg. Litt godt og litt rart å skrive på blogg.no igjen faktisk, haha! Jeg bare tenkte å forklare dere hvorfor jeg ikke er på bloggen lenger, og hvorfor det har tatt så lang tid før jeg skriver dette innlegget!

Som de fleste vet bor jeg jo i Nordland, og det blir bare mørkere og mørkere hver dag som gjør det umuuulig å ta noen fine bilder i og med at jeg hater å bruke blits! Derfor har det ikke vært noe fristende å ta frem kameraet og finne noe å ta bilde av når det eneste jeg har er taklampe som gir et veldig gult resultat på bildene.. 

Så har jo jeg vært veldig veldig opptatt med dansing! Hvert år arrangerer danseskolen min en fem dagers juleforestilling hvert år, og da blir det mye øving flere ganger i uken, som tar flere timer og litt ekstra med tid fordi jeg bor tre kvarter unna. Vi var der hver dag i to uker for å øve i tillegg til forestillingsuken, så jeg har faktisk ikke hatt noe tid til data og blogg i det siste! Og nå som alt er ferdig er jeg drittlei av sminke og bare nyter de sminkefrie ettermiddagene hjemme og har ikke noen verdens ting å dele med dere. 
 
Også har min kjære mamma fått kreft(kan leses om her), og derfor har jeg vært i litt andre tanker i siste dagene. Grunnen til at jeg ikke har sagt alt dette tidligere er fordi jeg har håpet litt at det skulle friste litt å blogge, men det gjør det altså ikke. Null motivasjon og null lyst eller fantasi til bloggen. Har jo også blogget her siden 2008, og tanken på et liv uten blogg er litt rart for meg. Men frem til lyset kommer tilbake ute, og vi vet hva som skjer videre med mamma, og jeg får tilbake motivasjonen og blogglysten så tar jeg meg en pause fra bloggen og da kan dere følge meg på Twitter om dere vil, hvor jeg oppdaterer ekstremt ofte! Også ønsker jeg alle en god jul♥

Klem fra meeeg 

KATEGORI: Tanker - 8 kommentarer
13.10.2012

SHOULD I?

04:44



Har SÅ lyst på blondt hååår! Ikke så lyst som dette, men kanskje en varmere tone eller askeblondt. Har hatt planer om det lenge, men litt mer ut mot våren! Hva synes dere? Should I go for it?

KATEGORI: Tanker - 19 kommentarer
08.10.2012

JEG

17:58


Jeg savner. Jeg er usikker. Jeg er trøtt. Jeg vil ikke. Jeg er sjalu. Jeg er misunnelig. Jeg vil. Jeg orker ikke. Jeg vil ikke vente. Jeg er lei. Jeg vil ha fri. Jeg er glad. Jeg gleder meg. Jeg gruer meg. Jeg er usikker. Jeg er trist. Jeg ønsker. Jeg ber. Jeg burde. Jeg klarer ikke. Jeg er sliten.

KATEGORI: Tanker - 6 kommentarer
30.07.2012

i'll be waiting

04:18

Du ser ned på hendene dine og lurer på om det finnes en der ute som har fingre som passer akkurat mellom dine. Om han vil leie deg og vise hele verden at ja, hun er min. Om det er hans varme armkrok du ligger i når du sovner til filmen han valgte ut. Om det er skulderen hans du lener deg mot når verden blir tung og følelsene tar overhånd. Finnes han?

Tårene tørker sakte inn i puta di og du lurer på om det finnes en der ute som vil tørke de vekk før de treffer puta. Om han holder sine armer rundt kroppen din og lar deg puste ut. Om han er helt stille sånn at du kan høre hjertebankene hans fordi han vet at det er beroende for kroppen din. Om han løfter haken din og forteller deg at jeg er her for deg, ikke gi opp. Finnes han?



Alle kjæresteparene på bussen. På senteret. På kafé. På skolen. Du ser på dem susse og le og klemme og lurer på om det finnes en der ute som er ment til å være din. Om dere er helt like eller helt ulike. Om han er den ryddige og du den som roter. Om han er den som tegner deg mens du leser bøker. Om han er den som elsker te og du den som ikke kan fordra det. Om han er den som gir hjertet sitt til deg og stoler på at du aldri leverer det tilbake. Finnes han? 

Stopp. 

Ikke tenk. Bare pust, nyt og lev og ved en tilfeldighet møtes dere. Kanskje dere møtes på kiosken når begge strekker armen ut etter den siste sjokoladen på hylla. Kanskje dere møtes på bussholdeplassen når han spør om det er her buss 134 går fra og småfniser og sier nei, det er over veien, men i samme sekund angrer på at du sa det. Men når dere møtes vil magen din fylles med titusen flaksende sommerfugler og når leppene deres møtes for første gang vil hjertet hoppe over et slag og da vet du at ja, han finnes, og han er endelig min.


tatt herfra

KATEGORI: Tanker - 4 kommentarer
24.07.2012

selvtillit

19:08

Var ei som spurte om jeg kunne lage et innlegg om selvtillit siden det er mange som sliter med det! 

Og jeg er en av dem! Har sett mange som har skrevet innlegg på blogg.no Norge rundt om hvordan de har hatt det vanskelig med kroppen sin og det de har blitt kalt, og hvordan de har blitt mobbet og fått mangel på selvtillit, og jeg har det ikke så ille så jeg prøver ikke å oppnå det de oppnådde da de skrev det ned! Vil bare skrive litt om hvordan mitt forhold til selvtillit er og hvordan jeg har taklet det .

Jeg har egentlig ikke blitt mobbet eller plaget på noen spesiell måte, men har nesten alltid bare hatt vanskeligheter med å godta meg selv. Når jeg ser i speilet ser jeg så mange feil andre kanskje ikke legger like godt merke til, og det går veldig opp og ned. Noen dager er bedre og verre enn andre! Noen ganger går det bedre i lengre perioder helt til jeg møter andre eller ser andre jeg synes er utrolige vakre på nettet, så er jeg på bunnen igjen. En gang da det var på sitt værste la jeg meg på badgulvet og gråt i en halvtime pågrunn av en liten ting. Det var så vanskelig å se på mamma og fortelle henne at grunnen til at jeg gråt var fordi jeg var stygg.

Dette er noe jeg har slitt med en god stund og det har vært vanskelig.. Spesielt de dagene jeg ikke vil møte speilet, de dagene jeg bare vil forsvinne og de dagene jeg bare blir dårlig av å være blandt folk fordi jeg ser så mye negativt med meg selv og er redd for at andre ser det samme. Det som er vanskeligst er å tenke på at dette er MEG og jeg vil aldri noen sinne bli noen andre! Jeg kan nemlig sitte i flere timer å fantasere meg til nytt utseende og bli veldig lei meg når jeg innser fakta. 

Akkurat det jeg sliter mest med er utseende mitt, bare hvordan jeg ser ut. Håret er stygt, nesen passer ikke inn i resten av ansiktet, ansiktsformen er for rund, bollekinn, små øyne, for store lår, for små pupper, stygt smil og you name it.. Det er det som plager meg mest, og det jeg irriterer meg veldig over fordi jeg vet det ikke kommer til å endres med årene. Eneste utvei er jo operasjoner, og faktisk har jeg allerede planer om å vertfall få endret to ting så fort jeg er gammel nok. 

Så! Derfor har jeg ikke så mye å si til dere som sliter med selvtilliten rett og slett fordi jeg sliter selv. Men det jeg prøver å fokusere på, som funker til en viss grad er å godta meg for den jeg er, lære å gjøre det beste ut av det, tenke på at det finnes en eller annen som synes jeg er vakker akkurat som jeg er, og at jeg er den eneste meg og ha det i bakhodet at det er lov å pynte seg selv om man ikke skal noen steder, og det er lov å være fornøyd med seg selv de dagene man synes man ser bra ut.

Note: Respect yourself.

KATEGORI: Tanker - 13 kommentarer
22.07.2012

et år siden

23:59


Kondolerer til alle pårørende, overlevende, sørgende og resten. Sender varme tanker og dyp medfølelse til de som mistet noen

KATEGORI: Tanker - 0 kommentarer
29.06.2012

honey & me

01:06



savner deg og søskene dine allerede, litt over en uke igjen til dere drar fra meg :'(♥ 

KATEGORI: Tanker - 3 kommentarer
30.01.2012

too much

23:55

Vet ikke hvorfor jeg deler dette på bloggen, for ingen vil nok egentlig bry seg. Men er bare godt å få skrevet det ut, så folk vet om det og kanskje har forståelse om jeg ikke er som jeg pleier, eller om jeg skulle oppføre meg kjip og kjedelig.

Man skal gjennom så mye iløpet av livet, og jeg tror de fleste kommer i depresjons perioder hvor man ikke føler seg bra nok, ikke vil se seg i speilet, ikke vil ha kontakt eller oppmerksomhet, når man ikke godtar noe annet enn det man selv vil, når man tenker alt for mye, når man gråter for ingen ting, når man føler seg alene uansett hvor mange som er rundt deg, når man ikke orker å gjøre noen verdens ting og sover selv om man ikke er trøtt bare for å få tiden til å gå. Sånn har jeg det nå, og det har vært sånn i et par uker allerede. 

Skolen er vanskelig, klarer ikke å konsentrere meg. Jeg sliter med å tenke over hva jeg gjør og sier før jeg har gjort og sagt det, og får dårlig samvittighet eller angrer etterpå. Jeg spiser ikke mye og går sulten og dårlig hele dagen. Jeg har humørsvigninger og bekymringer og tenker alt for mye på alt jeg har gjort, ikke gjort og burde gjort. Jeg er så usikker på meg selv, og når alt det her skjer samtidig i over lenger tid, i tillegg til en del annet personlig som går veldig inn på meg, som jeg ikke vil dele på bloggen, så blir det så vanskelig 

Jeg vil ikke være hjemme lenger. Alt er feil, og det er ikke noen andre enn min egen skyld. I mitt hode er alt kaldt, mørkt og stemningen er dårlig. Den eneste jeg vil være med er verdens beste Amalie, alt blir bedre når hun er sammen med meg, alt lyses opp og blir varmt, fordi hun er den beste til å få meg til å smile på ordentlig. 



Det går nok over, jeg må bare vente. Men en dag føles ut som en uke, så det kommer til å ta tid, men jeg har klart det før og skal nok klare det igjen.

 

KATEGORI: Tanker - 9 kommentarer
23.10.2011

lei

23:29

Jeg er så lei av bloggen, jeg har aldri tid til å blogge. Og om jeg har det så har jeg ikke lyst, eller jeg har ingen bilder, eller jeg har bare ingen ting å skrive om. Ser at statistikken synker hver dag og bloggen ligger på rundt 200 +/- lesere(ikke sidevisninger) hver dag, noe som egentlig er litt utrolig med tanke på hvor dårlig jeg blogger. Men det er faktisk ikke noe motiverende eller gøy å blogge lenger. Noen ganger, om jeg har bilder og noe å skrive om, gleder jeg meg veldig til å blogge når jeg kommer hjem fra skolen osv, men det er veldig sjeldent i og med jeg aldri tar med kameraet noen steder. 

Derfor vurderer jeg og slutte med fast bloggopplegg, og gjør det heller sånn at jeg blogger da jeg har lyst, og ikke hver dag, sånn at jeg ikke føler det presset til å blogge lenger, for det er ikke morsomt eller motiverende i det hele tatt. 
Hva synes dere? 


KATEGORI: Tanker - 8 kommentarer
21.09.2011

knust

19:55

jeg er like knust som iphonen min, trenger en pause. blogges senere, trenger oreomilkshake..

rip 

KATEGORI: Tanker - 3 kommentarer
27.07.2011

jeg er et vanlig menneske

19:42

okei, er et par ting jeg bare må ta opp nå, som jeg har holdt inne så lenge eller bare aldri har fått snakket om! begynner å merke at bloggen min begynner å bli fylt av teite lange og ubetydelige innlegg, men ja.

i det siste har det vært veldig mange nye blogger og masse sånt, og jeg har blogget i snart tre år i strekk og kanskje den eneste her jeg bor som har holdt bloggingen oppe så lenge. og nå som flere har fått seg blogg, spør folk meg om det blir "wannabe" og ha spørsmålsrunde etter jeg har det, om det blir "wannabe" om de legger inn bilde eller skriver om det samme som meg. flere og flere spør meg om de kan ha spørsmålsrunde etter meg, fordi jeg hadde det for litt siden, og jeg ser folk skriver nederst i innleggene sine at leserne ikke må tro de hermer etter meg. jeg mener.. hva skjer? spørsmålsrunder har vært på blogger i flere år, og det er ikke jeg som bestemmer om folk kan ha det eller ikke, langt ifra!  

også dette med piercingen. tenk hvor mange tusen jenter i norge med piercing i navlen, da dere. jeg har fått masse spøsmål om den og såklart er det fler som er fristet til å ta og har planer om det, også begynner dem til meg: "hvis det er greit for deg da, må ikke ta om du ikke vil at jeg skal herme!" og jeg blir like sjokkert hver gang. akkurat som jeg bestemmer om dem skal ta det eller ikke. en kjempesøt venninne av meg fortalte meg her om dagen at hun fikk endten ta i navlen eller i nesen, og siden jeg har begge deler var hun redd for å bli kalt "wannabe" av andre. og jeg ba hun gå for det hun synes er finest og ikke tenke på meg, så nå skal hun ta piercing i navlen og har skrevet om det på bloggen sin, og såklart dukket denne kommentaren opp på lykke-innlegget hennes: 

latterlig!!!!!!!!!!!!!!!!












 vil ikke at dere skal oppfatte dette innlegget på helt motsatt måte av det jeg prøver å fortelle dere, jeg er ikke på noen måte "egoist" fordi jeg forteller dere dette. og det er heller ikke noe "briefing" om at folk skal ha ting etter meg. jeg prøver å fortelle dere at jeg vil ikke at andre skal være redd for å bli kalt wannabe fordi jeg har noe før dem. jeg er en helt normal jente med blogg og piercing i navlen, og ingen "blogg-og-piercing-politi"! 
ta piercing og blogg om hva dere vil ikke tenk på andre, tenk på deg selv! 

KATEGORI: Tanker - 6 kommentarer
23.03.2011

50 things that make me smile

23:04

1. sommer
2. familien min
3. sol
4. latter
5. musikk
6. glitter
7. han
8. fletter
9. katter
10. is


11. såpebobler
12. søte farger
13. neglelakk
14. kameraet mitt
15. brus
16. dyner
17. blomster
18. sjokolade
19. rosa
20. store hettegensere



21. fint hår
22. iskaffe
23. mat
24. fine bilder
25. minner
26. strender
27. ringer
28. iphone
29. kaker



30. når noen sender hjerte
31. bestevenninner
32. sko
33. tyggis
34. dans
35. kosing
36. å sovne til regn
37. internett
38. fugler som synger
39. gress
40. snille bussjåfører



41. kyssing
42. komplimenter
43. mac
44. speil
45. lipglosser
46. sommerfugler
47. senger
48. te
49. sykkelturer
50. sove
og andre 23346 ting som jeg smiler av uten grunn. skal love dere at minst 10 ting som står over har gjort meg sint også:-)


_alle bilder er fra weheartit


Hva gjør deg glad?

KATEGORI: Tanker - 5 kommentarer
hits